Melhus

Berggrunnen består av sterkt omvandlede kambrosiluriske bergarter (grønnskifer, gneis og konglomerater) med en del inntrengte bergarter.

Vest for dalen når toppene opp til noe over 600 meter over havet, mens østsiden ligger noe høyere, og høyest når Reinsfjellet på grensen mot Selbu (929 moh.). Bare i dette området ligger sammenhengende arealer over skoggrensen.

Dalen er vid og flat med marine avsetninger av leire og sand i dalbotnen og dalsidene. Løsavsetningene er til dels oppskåret av bekkedaler som er utsatt for leirras.

Der Gaula kommer inn i kommunen sør ved Rostaden og Håggån ligger den 55 moh. Elva faller rolig ned til havsnivå ved utløpet i Gaulosen, ei gren av Trondheimsfjorden.

Folketallet har økt hele tiden etter andre verdenskrig. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 15,4 prosent mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Bosetningen ligger for det meste i dalen langs elva Gaula og er særlig tett nord i kommunen, med tettstedet og administrasjonssenteret Melhus. Sørover i dalen, langs elva, E6 og jernbanen, ligger flere tettsteder og grender som perler på ei snor: Kvål, Ler, Lundamo og Hovin.

Tettstedet Korsvegen (175 moh.) ligger lenger vest i kommunen, i de høyereliggende skogtraktene i tidligere Hølonda kommune.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det sju tettsteder i Melhus (2025). Tettstedene er til sammen 6,1 km² og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Melhus tilhører de fruktbare flatbygdene ved Trondheimsfjorden. Kommunen er blant de største i Trøndelag målt i jordbruksareal og korndyrking. Hovedvekten ligger på korn, men det er også en god del husdyrhold. Melhus er også den tredje største skogbrukskommunen i Trøndelag etter Steinkjer og Orkland.

Landbruket har gitt grunnlag for næringsmiddel-, møbel- og trevareindustri.

Det gode jordbruket, kombinert med nærheten til Trondheim har gitt bygda dens preg, og bidratt til vekst i folketallet. 48 prosent (2021) av arbeidstakerne i Melhus pendler til Trondheim på arbeid. I alt pendler 64 prosent av arbeidsstyrken ut av kommunen.

Melhusbanken ble opprettet i 1840 som en av de første bygdesparebankene i Norge. Flaa sparebank ble opprettet i 1904 ved deling av Melhus Sparebank. Hølonda Sparebank ble opprettet i 1897. Bankene i Melhus, Flå og Hølonda slo seg sammen i 1965 med det nye navnet Melhus Sparebank. Navneskifte til Melhusbanken kom høsten 1996.

Leinstrand sparebank (1902-1977) ble også opprettet ved deling av Melhus Sparebank. Horg Sparebank ble opprettet i 1883 og fusjonerte i 1971 med Spareskillingsbanken i Trondheim.

Avisa Trønderbladet startet i 1979 og kommer ut to ganger i uka. Etter at avisgründeren Åsmund Snøfugl solgte avisa til Adresseavisen i 1996, startet han i 2001 ukeavisa Gaula.

Melhus er kommunen med tiende størst vannkraftproduksjon i Trøndelag, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De fem vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 310 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Sokna (i drift fra 1964), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Håen (1966) og Sama (1979). Trønderenergi Kraft er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Dovrebanen og Rørosbanen fra Trondheim til Oslo går gjennom kommunen. Det samme gjør E6.

Fylkesveg 708 går fra Melhus til Korsvegen, og derfra går det fylkesveg videre til Orkanger.

I kommunen ligger den offentlige Melhus videregående skole, den kristne landbruksskolen Øya videregående skole og to folkehøyskoler. Trøndertun folkehøgskole på Gimse er en frilynt folkehøgskole, mens Rødde folkehøgskole nord i kommunen har kristent formål.

Melhus hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen samarbeider med nabokommunene Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal, Holtålen og Røros i Trøndelag Sør interkommunale politiske råd. Melhus er også med i det interkommunale rådet Trondheimsregionen sammen med sju andre kommuner.

Melhus kommune tilsvarer de fire soknene Flå, Horg, Hølonda og Melhus i Gauldal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Melhus til Guldalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Den første Melhus kommune ble etablert i 1837 med utgangspunkt i prestegjeldets grenser (unntatt Leinstrand). Fra denne ble Hølonda utskilt i 1865 og Flå i 1880.

Den nåværende kommunen ble opprettet i 1964 ved sammenslutning av de daværende kommunene Hølonda, Horg, Flå og Melhus samt Langørjangårdene i Buvik kommune.

Melhus prestegjeld omfattet på 1500-tallet Melhus, Flå, Hølonda og Leinstrand. Leinstrand sokn ved Gaulosen ble skilt ut fra Melhus prestegjeld i 1970, og delt mellom Byneset prestegjeld og det nye Heimdal prestegjeld. Horg sokn ble overført fra Støren til Melhus prestegjeld i 1971, og dermed hadde prestegjeldet og kommunen de samme grensene.

Rundt Horg bygdetun og Fossgårdene sør i kommunen er det siden 1957 funnet flere felt med helleristninger. Motivene er blant annet groper, båter og hester. De fleste helleristningene her er antagelig fra jernalderen.

I Melhus ligger flere gårder som er kjent fra tidlig middelalder, blant annet Einar Tambarskjelves Gimsar (Gimsan), Gudrun Lundesols Lunde og Toras Romol (Rimul), hvor Håkon jarl ifølge sagaen ble drept av trellen Kark i 995.

Melhus kirke, bygd i 1892, er en korskirke i stein i gotisk og romansk stil.

Kommunevåpenet (godkjent i 1979) har en gull knestående bueskytter mot en rød bakgrunn. Dette skal representere Einar Tambarskjelve.

Bygdesangen «Melhussong», med åpningslinja «Du gamle Medalhus, bygda mi», er skrevet omkring 1937 av folkehøgskolelæreren og kulturarbeideren Ragna Rytter (1885–1972) og har melodi av organist Sigmund J. Stai.

• Tettstedet Melhus
• Melhus hovedsender
• Gauldalen
• Trøndelag – næringsliv

• Melhus kommunes nettsider
• SSB: Kommunefakta Melhus
• Lokalhistoriewiki: Bibliografi, Melhus kommune

• Almås, Reidar (2015). Hølonding : ord og uttrykk, Snøfugl forlag
• Byboth, Peder (1974). Flå : gårds- og slektshistorie, Melhus kommune
• Haukdal, Jens & Asbjørn Furunes (1981–1992). Busetnad og folkeliv i Horg : gard og grend, 4 bind, Melhus kommune
• Rød, Per O. (1968–1969). Hølondboka : gards- og ættehistoria, 2 bind, Melhus kommune
• Rød, Per O. (1975–1980). Melhusboka : slekts- og gårdshistorie, 3 bind, Melhus kommune
• Storhaugen, Ola (1999). Bygd i forvandling : Melhus 1899–1999, Melhus bondelag