Holtålen

Holtålen består av Gaulas dalføre med sidedaler og ås- og fjelltrakter omkring. Nederst er både hoveddalen og sidedalene sterkt nedskåret med bratte skogsider, og dalbunnen ligger 230 meter over havet.

Lenger oppe vider dalen seg ut med slake fjellsider, og dalbunnen i Rugldalen i grensetraktene mot Røros ligger 650 meter over havet. Fjellområdene ligger 700–1200 meter over havet; høyest er Forollhogna (1332 moh.) på grensen til Midtre Gauldal i sørvest.

Berggrunnen består av omdannede kambrosiluriske skifere isprengt noe gabbro og granitt. I grensesonen finnes malmforekomster med innhold av kobber, svovel og sink. 86 prosent av landarealet ligger mer enn 600 meter over havet.

Forollhogna nasjonalpark omfatter de sørvestre delene av Holtålen i tillegg til områder i fem andre kommuner.

Bosetningen ligger hovedsakelig i Gaulas og Ruglas dalføre og i Hessdalen, en sidedal mot sørvest. Tettest er bosetningen rundt administrasjonssenteret Ålen, som er en del av tettstedet Renbygda.

Befolkningen har gått tilbake siden andre verdenskrig. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 5,4 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Renbygda med 601 innbyggere (2025). 30 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,8 km².

Jord- og skogbruk er viktige næringer, med hovedvekt på storfe- og sauehold. Nesten hele jordbruksarealet er eng og beite.

Det drives sørsamisk reindrift her. Gåebrien sijte (Riast/Hylling reinbeitedistrikt) har beiteområder nordøst i Holtålen i tillegg til i Røros, Selbu og Tydal. Fram til tidlig på 1900-tallet var det også samisk reindrift på Gauldalsvidda, området som nå utgjør Forollhogna nasjonalpark.

Industrien omfatter trevare- og møbelindustri, jern- og metallvarer.

Haltdalen Sparebank ble stiftet i 1898 og er fremdeles en selvstendig sparebank i Eika Alliansen. Aalen sparebank ble stiftet i 1890 og ble i jubileumsåret 1990 fusjonert inn i Sparebank 1 SMN.

Holtålen har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 24,2 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Gaula (i drift fra 1905), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Midt Energi er hovedeier av begge kraftverkene.

Riksvei 30 (Støren–Røros–Koppang) og Rørosbanen går gjennom Holtålen.

Riastvegen er en grusvei med bomavgift over fjellet nordøstover til Tydal.

Holtålen hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Trøndelag Sør interkommunalt politisk råd (IKPR) sammen med Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Røros.

Holtålen kommune tilsvarer de tre soknene Haltdalen, Hessdalen og Ålen i Gauldal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Holtålen til Guldalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Den første versjonen Holtaalen kommune, som ble etablert i 1837, omfattet i tillegg til dagens område også Singsås lenger ned i Gauldalen, som da hørte til samme prestegjeld. Singsås ble utskilt som egen kommune allerede i 1841. I 1855 ble Holtaalen kommune delt i Ålen/Aalen og Haltdalen, og disse to ble slått sammen igjen i 1972.

Prestegjeldet Holtålen/Haltdalen omfattet Røros fram til 1662, Budalen fram til 1753 og Singsås fram til 1971.

Holtålen er fra en side sett en typisk norsk fjellbygdkommune med de utfordringene det gir for høytliggende jordbruk og de mulighetene det byr på for utmarksnæring og friluftsliv.

Samtidig har Holtålen siden 1600-tallet vært en del av det omlandet som var preget av gruvedrifta på Røros, med smeltehytter, tømmerdrift og malmkjøring gjennom Gauldalen til Trondheim. Johan Falkbergets romanperson An-Magritt fra romanserien Nattens brød (1940–1959) bodde i Holtålen. Holtålen er i dag en del av verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen.

Bygdas eget bergverk var Killingdal gruber, som utvant svovelkis. Gruva ble nedlagt i 1986.

Ålen bygdemuseum på Eggen gård har blant annet en hovedbygning fra tidlig på 1700-tallet. Ålen kirke er en langkirke i tre, bygd i 1881 i nygotisk stil. Haltdalen kirke er fra 1881 og Aunegrenda kapell fra 1952.

Haltdalen stavkirke ble flyttet til Trøndelag folkemuseum i 1937.

Naturfotografen og -forfatteren Jon Østeng Hov var herfra. Bustenskjold-tegneren Anders Bjørgaard og folkeopplysningsmannen Anders Reitan var også fra Holtålen.

I Ålen ligger Norsk UFO-senter med utgangspunkt i det kjente Hessdalsfenomenet.

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har en stående sølv rype mot en rød bakgrunn. Det gjenspeiler rypejakten i kommunen og i videre forstand at utmarksbruk er en del av bygdas identitet.

Bygdesangen «Ålbygg-sangen» med åpningslinja «Høit tilfjelds og langt fra Fjære, i det gamle Trøndelag» er skrevet av Anders Reitan. Bygdesangen for Haltdalen, med åpningen «I frå Svølgja opp mot Ålen og til Digre lengst i nord, der ligg Haltdalsbygda mellom li og fjell», er skrevet av læreren og bygdebokforfatteren Jens Halstein Nygård (1895–1963).

Navnet er brukt fra middelalderen om herredet Haltdalen.

Navnet blir i Norsk stadnamnleksikon knyttet til elva Holta (siden 1995 skrevet Holda), med en viss tvil. Holda er ei sideelv til Gaula fra nord. Den renner ut i Gaula et par kilometer nedenfor Haltdalen kirke. Det andre leddet i navnet er fra norrønt áll, ‘stripe, smal renne’.

• Trøndelag
• Gauldalen
• Gaula
• dialekter i Sør-Trøndelag
• Forollhogna nasjonalpark

• Holtålen kommune
• Røros bergstad og verdensarvkommunene
• Riastvegen
• SSB: Kommunefakta Holtålen
• Lokalhistoriewiki.no: Bibliografi Holtålen