Wikipedia:Ukens artikkel/2026
Uke 1, 2026
Otto Ohlendorf (1907–1951) var en tysk jurist og offiser i Schutzstaffel (SS). Under andre verdenskrig var han kommandant for Einsatzgruppe D som medvirket til holocaust. Under hans ledelse ble 90 000 sivile massakrert i det tyskokkuperte Ukraina. Han var hovedtiltalt i Einsatzgruppen-prosessen etter krigen. Ohlendorf tok ansvar for ugjerningene, men viste ikke anger og innrømmet ikke straffeskyld. Ohlendorf ble dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Han var en lojal og overbevist nasjonalsosialist (nazist) som var ærgjerrig og konkurranseorientert. I nazistenes statsapparat arbeidet han mest med innenriks etterretning og økonomisaker. Ved rettsoppgjøret forsvarte Ohlendorf seg med at han hadde fått ordre ovenfra og at utryddelse av jødene var et legitimt selvforsvar for Tyskland. Han hevdet at jødene truet Tysklands eksistens og derfor måtte alle inkludert barna drepes. Ohlendorf syntes overbevist om at han hadde gjort det rette, og i dette perspektivet døde han som martyr for den gode saken.
Det var en tydelig kontrast mellom den intelligente, høflige, normale mannen, og de barbariske forbrytelsene han redegjorde for i retten. ► Les mer her.
Uke 2, 2026
Åse Frøyshov (født 1943) er en norsk tekstilkunstner. Hun arbeider i hovedsak med monumentale, nonfigurative vevde tepper i kraftige materialer og farger, og har hatt store utsmykningsoppdrag. Pr. 2010 hadde hun vevet mer enn 300 tepper. Siden 1987 har hun også skapt og stilt ut grafiske trykk, basert på collagene hun lager som skisser for teppene.
I 2021 mottok hun førstepris i kategorien «Textile and fiber art» på den 13. internasjonale Firenzebiennalen for samtidskunst. Hun er også tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin kunst. ► Les mer her.
Uke 3, 2026
Gustav Struve (1805–1870) var en tysk jurist, politiker og revolusjonær. Han var aktiv under Vormärz og Marsrevolusjonen i 1848.
Struve var medlem av Storhertugdømmet Badens landdag, og av det såkalte Forparlamentet som forberedte Frankfurtparlamentet. Sammen med Friedrich Hecker holdt han 12. september 1847 et møte med rundt 100 personer, i Offenburg i Baden. Forsamlingen krevde Karlsbad-beslutningene opphevet og at en demokratisk valgt folkeforsamling ble etablert. Den 21. september 1848 proklamerte han i byen Lörrach at Den tyske republikk var etablert. Den påfølgende oppstanden ble imidlertid raskt slått ned. ► Les mer her.
Uke 4, 2026
Liste over stortingsrepresentanter 1916–1918 omfatter alle representanter som ble valgt inn på Stortinget ved stortingsvalget høsten 1915, og deres vararepresentanter.
Stortinget hadde 123 representanter. Av de innvalgte tilhørte 74 partiet Venstre, 20 kom fra Høyre, 19 fra Socialdemokratene, 6 fra Arbeiderdemokratene, 1 fra Frisinnede Venstre og 1 fra Avholdspartiet. To var uavhengige. Gunnar Knudsens andre regjering (V) fortsatte og ble sittende hele perioden. ► Les mer her.
Uke 5, 2026
Georg Herwegh (1817–1875) var en tysk journalist og lyriker. Han var blant de fremste litteratene under Vormärz (før mars), perioden før marsrevolusjonen i Tyskland i 1848. Under kampene i Baden deltok han sammen med kona Emma Herwegh. Han var knyttet til partiet Allgemeiner Deutsche Arbeiterverein, og skrev deres partisang. Herwegh fordømte den fransk-tyske krig i 1870/1871 som førte til keiserrikets anneksjon av Alsace og Lorraine. Han var en av de få i Tyskland som på dette tidspunktet, fremdeles holdt fast ved de sosialistiske og republikanske ideer fra 1848. ► Les mer her.
Uke 6, 2026
Samisk historie i jernalderen handler om tida fra 500 år før Kristi fødsel, til slutten av vikingtiden (rundt 1050). De samiske språkenes forløper kan ha utviklet seg 1500 til 1000 år før Kristi fødsel. Samisk identitet oppsto trolig i det indre og nordlige området i tusenåret før Kristi fødsel blant folk som drev jakt og fangst.
I greske og romerske tekster finnes beskrivelser av folkene nord i Skandinavia allerede før Kristi fødsel. Samene ble av disse oppfattet som en fremmedartet veidekultur som kulturelt skilte seg sterkt fra den dominerende indoeuropeiske jordbruksbefolkningen i det øvrige Europa. Greske kilder nevner phinoi (finoi) rundt år 300 før Kristi fødsel. Den romerske senatoren og historikeren Publius Tacitus (56–120) omtaler fenni (finner). ► Les mer her.
Uke 7, 2026
Sjønstå er en fraflyttet grend i Fauske kommune i Nordland. En fast gårdsbosetting ble etablert i 1660-åra. Etter at Sulitjelma gruber begynte sin virksomhet 25 km lenger øst i 1887 fikk Sjønstå raskt en rolle som mellomstasjon i malmfrakten ut til kysten. I årene 1890–1956 var det stor virksomhet på Sjønstå med opptil 300 innbyggere. Da Sulitjelmabanen ble forlenget til Finneid mistet Sjønstå sin rolle som omlastingssted fra tog til skip, og grenda ble raskt fraflyttet.
Sjønstå gård ble fredet av Riksantikvaren i 2006. Sjønstå gård er det eneste gjenstående klyngetunet i Nord-Norge. ► Les mer her.
Uke 8, 2026
Helleristningene på Hell er et felt med helleristninger fra steinalderen på sørvestsiden av Steinmohaugen på Hell i Stjørdal, Trøndelag. Ristningene ble oppdaget i 1895.
Figurene forestiller reinsdyr, og tilhører veideristningene. Det spesielle med dette feltet er at figurene er skåret inn i den bløte bergarten – ikke hugget inn som vanlig. Bergkunstforskeren Heidrun Stebergløkken daterer feltet til 3800 f.Kr., mens andre mener at feltet kan være eldre. ► Les mer her.
Uke 9, 2026
Gjerdalen (lulesamisk: Jierddavuobme) er en dal i Sørfold og Hamarøy. Den strekker seg i nordøstlig retning fra Kobbvatnet opp mot Kirkefjellet. Nederst er dalen vid og frodig med både furu- og bjørkeskog, mens den øverst er smalere og vegetasjonsløs. Dalen er omkranset av store fjell og høye tinder med blankskurte fjellvegger. Det går en anleggsvei langsetter dalen, som ble anlagt i forbindelse med byggingen av Kobbelv kraftverk i 1980-årene. Gjerdalselva er kraftig regulert både på grunn av denne og senere mindre utbygginger. E6 krysser nedre del av dalen.
Gjerdalen har vært brukt av reindriftsamer i alle fall siden middelalderen, men det finnes arkeologiske spor etter aktivitet også i vikingtiden. Også i dag er reinbeite viktig her. Ellers er dalen brukt for friluftsaktiviteter. I tillegg til anleggsveien som gir enkel tilgang i sommerhalvåret, er det også tilrettelegging i form av hytter og stier. Bortsett fra Kobbvassgrenda nederst i dalen, er det ikke fast bosetning i Gjerdalen. ► Les mer her.
Uke 10, 2026
En fôrbåt (engelsk: fish feed carrier) er et lasteskip (ofte bulkskip) konstruert for transport og levering av fiskefôr til fiskeoppdrett. Skipet henter fôr fra en fôrfabrikk, og frakter det til ett eller flere fiskeoppdrettsanlegg. Fiskefôret transporteres som bulklast, eller i storsekker, også kalt bigbags.
Fôrbåter er spesialbygde for å frakte fiskefôret som bulklast, altså i løsvekt. Fôret blir pumpet gjennom spesialiserte lossesystemer inn i fôrsiloer på en fôrflåte. Losseanleggene har ofte lang rekkevidde for overføring av fôret, slik at fôrbåten kan pumpe fôret inn i fôrsiloen uten å ligge fortøyd til merdkanten eller fôrflåten. Ved lossing benyttes ofte automatiserte systemer for å holde skipet stabilt og i ro. ► Les mer her.
Uke 11, 2026
Forbudstiden på Færøyene begynte i 1908 med forbud mot omsetning, produksjon og skjenking av alkoholholdig drikke. De generelle bestemmelsene varte frem til 1992.
I en folkeavstemning i 1907 stemte 96 prosent for et forbud. Avholdsbevegelsen på Færøyene hadde overslag til sterke sosiale og religiøse strømninger i øysamfunnet.
Det var stadig vekk tillatt å importere alkohol til eget bruk fra Danmark og skjenke i privat lag. På de fleste større steder oppstod derfor egne «ølklubber», der medlemmene kunne drikke. ► Les mer her.
Uke 12, 2026
Liste over ordførere i Frosta i Trøndelag begynner i 1837, da Frosta formannskapsdistrikt (kommune) ble opprettet.
Forholdsvis få prester, lærere og embetsmenn har vært ordførere; de fleste ordførerne har blitt rekruttert blant bygdas gårdbrukere og grunneiere. Ved kommunestyrevalget 1910 ble det for første gang stilt lister: Venstre og Riksmålspartiet, det siste under navnet «Gaardbrugernes, arbeidernes og avholdsfolkets liste». Ved valget i 1913 stilte også Arbeiderpartiet liste, og fra 1922 var det fem lister.
Trine Haug ble i 2015 den første kvinnelige ordføreren. Noen av ordførerne har vært aktive i rikspolitikken. Andreas Galtvik var stortingsmann 1900–1906 og 1910–1921 og Lars Myraune var stortingsrepresentant 2009–2013. ► Les mer her.
Uke 13, 2026
Marion Dönhoff (1909–2002) var en tysk journalist og sakprosaforfatter. Hun var sjefredaktør av avisen Die Zeit. Dönhoff tilhørte en østprøyssisk adelsslekt og var aktiv i motstandsbevegelsen under nasjonalsosialismen. Under Den røde armés innrykking i Øst-Preussen på slutten av andre verdenskrig flyktet hun vestover til hest. Hennes hjemsted Friedrichstein slott ble ødelagt av russiske styrker.
Etter andre verdenskrig ble hun en av de mest fremstående journalistene i Tyskland. Dönhoff sto for en humanistisk liberalisme, med konservative innslag. Hun arbeidet for at Tyskland i sin Ostpolitik skulle innta en forsonende holdning overfor de tidligere kommunististatene, og var i særlig grad opptatt av forholdet til Polen. ► Les mer her.
Uke 14, 2026
Liste over stortingsrepresentanter 1981–1985 omfatter alle som ble valgt til stortingsrepresentanter for perioden 1981 til 1985.
Stortingsvalget 1981 endte med at de 155 representantplassene på Stortinget ble fordelt med 66 (65 før omvalget) til Arbeiderpartiet, 53 (54 før omvalget) til Høyre, 15 til KrF, 11 til Senterpartiet, 4 til SV 4 til Frp og 2 til Venstre. Det var omvalg i Buskerud og Troms. Omvalget førte til at Ap vant en plass i Buskerud på bekostning av Høyre.
Etter valget ble Gro Harlem Brundtlands første regjering (Ap) avløst av Kåre Willochs regjering (H; fra 1983 H, Sp, KrF). ► Les mer her.
Uke 15, 2026
Arthur Rothstein (1915–1985) var en amerikansk fotograf som i sin tid var en av USAs ledende fotojournalister.
Rothstein ble berømt i 1930-årene da han under den store depresjonen dokumenterte den vanskelige situasjonen for landbruksbefolkningen særlig i Alabama og Oklahoma blant annet i forbindelse med tørkekatastrofen «Dust Bowl». Fotografiene formidlet et usminket inntrykk av den vanskelige situasjonen for folk og natur i USA. Under andre verdenskrig arbeidet han som fotograf for militæret. Etter krigen var han fotoredaktør for Look, og underviste i fotojournalistikk på flere universiteter. ► Les mer her.
Uke 16, 2026
Walther Rathenau (1867–1922) var en tysk industrileder og politiker (DDP). Han var Tysklands utenriksminister fra januar 1922 til han ble myrdet i juni samme år.
Rathenau gjorde seg først gjeldende som industrileder, og tilkjennega da en større tro på teknokratiet enn på det representative demokratiet. Han skrev filosofiske og sosialpolitiske verker. Sammen med kunstnere og intellektuelle var han del av opposisjonen i keisertidens Tyskland. I Berlin var han Edvard Munchs viktigste støttespiller, og bidro til hans gjennombrudd der.
Han gikk relativt sent inn i politikken, men som utenriksminister var han blant de ledende politikerne i Weimarrepublikken. Mens han fremdeles var minister, ble Rathenau myrdet av medlemmer av den høyreradikale Organisation Consul. ► Les mer her.
Uke 17, 2026
Faisalabad er en by i Punjab-provinsen øst i Pakistan og er landets tredje største by. I 2017 bodde det 3,2 millioner i selve byen og 7,8 millioner i hele Faisalabad-distriktet. Faisalabad er en viktig industriby.
Byen ble grunnlagt sist på 1800-tallet som en av de første planlagte byene i Britisk India. Byen oppstod i forlengelsen av storstilt kanalbygging og oppdyrking av steppene i Punjab, som ble omstilt til handelsjordbruk. I 1977 ble byen omdøpt til Faisalabad, dels for å ære kong Faisal av Saudi-Arabia, som hadde stått Pakistan nært.
Faisalabad er et knutepunkt for vei- og jernbanetransport, og byen har en stor godsterminal og en internasjonal lufthavn. Byen er kjent for sin tekstilindustri og for landbruksuniversitetet. ► Les mer her.
Uke 18, 2026
Eurovision Song Contest 1986 var den 31. utgaven av Eurovision Song Contest. Konkurransen ble arrangert av NRK lørdag 3. mai 1986 i Grieghallen i Bergen. Dette var første gang konkurransen ble arrangert i Norge – takket være Bobbysocks' seier med «La det swinge» året før. Åse Kleveland var programleder. Dette ble også Sissel Kyrkjebøs store gjennombrudd som artist, da hun opptrådte i pausen med «Nystemten».
Til sammen deltok 20 land. Forhåndsfavoritten Belgia vant en klar seier med 13-årige Sandra Kim og sangen «J'aime la vie». ► Les mer her.
Uke 19, 2026
Eurovision Song Contest 1958 var den tredje utgaven av EBUs årlige sangkonkurranse. Konkurransen ble arrangert av Nederland og landets daværende kringkaster NTS. Dette var første gang konkurransen ble arrangert av fjorårets vinner, en tradisjon som fortsatt er gjeldende. Finalen ble holdt i Hilversum onsdag 12. mars 1958. Programleder var Hannie Lips.
Frankrike tok sin første Eurovision-seier med «Dors, mon amour», fremført av André Claveau. Den store slageren dette året ble imidlertid tredjeplassen fra Italia. Med «Nel blu dipinto di blu», bedre kjent som «Volare», fikk Domenico Modugno en slager som gikk inn på singellister verden over. ► Les mer her.
Uke 20, 2026
Eurovision Song Contest 1967 var den tolvte utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse. Konkurransen fant for første gang sted i Østerrike, som følge av landets seier året før med Udo Jürgens og «Merci, Chérie». Sendingen var den siste som ble produsert i svart-hvitt. Finalen ble avholdt lørdag 8. april 1967 i Wiener Hofburgs store festsal i Wien.
Etter fem andreplasseringer lyktes Storbritannia å få sin første seier med «Puppet on a String», fremført av en barføtt Sandie Shaw. Vinnersangen fikk stor kommersiell suksess etter konkurransen. Norge var representert av Kirsti Sparboe og sangen «Dukkemann». Den endte på en tredelt nest sisteplass med 2 stemmer. ► Les mer her.
Uke 21, 2026
Brannen i Grue kirke 26. mai 1822 førte til at 116 personer mistet livet. Brannen krevde flere menneskeliv enn noen annen kjent brann i Norge.
Kirken var en tjærebredd trebygning, trolig en stavkirke fra 1100- eller 1200-tallet med påbygde tverrskip fra 1600-tallet. Brannen oppsto under gudstjenesten 1. pinsedag, da kirken var fylt av minst 600 personer. Det var tre utgangsdører som alle slo innover, og i panikken sperret folkemengden utgangene. Presten og flere hundre, deriblant små barn, kom seg ut gjennom vinduer. Av de omkomne var 105 kvinner og barn. Kirkebygget brant ned til grunnen. Brannårsaken er ukjent.
Etter brannen i Grue kom ny lov om at alle kirkedører skal slå utover. Peter Wessel Zapffe har skrevet idéromanen Lyksalig pinsefest (1972) om brannen. Åsta Holth har også skrevet en roman om brannen. ► Les mer her.
Uke 22, 2026
Wolf von Baudissin (1907–1993) var en tysk greve, agronom, offiser og fredsforsker. Han tjenestegjorde under Erwin Rommel i Afrikakorpset, men ble tatt til fange i 1941. Etter krigen arbeidet han i det såkalte Amt Blank som senere ble omdannet til Tysklands forsvarsdepartement. Baudissin var medlem av gruppen som skrev «Himmeroder Denkschrift». Dette er i ettertid regnet som starten på Bundeswehr, Tysklands forsvarsmakt.
Baudissin medvirket til å forme den nye vesttyske soldatrollen etter andre verdenskrig. Det skjedde etter konseptet «indre styring» (Innere Führung) eksemplifisert gjennom sinnbildet om «den alminnelige borger i uniform» (Bürger in Uniform). Soldaten skal kunne opptre i samsvar med de demokratiske grunnprinsipper, uten å komme i konflikt med militære ordrer. De militære styrker skal bestå av alminnelige borgere i uniform. Baudissin deltok i vesentlig grad til oppbyggingen av Bundeswehr og fikk toppstillinger i NATO. Etter avslutningen av sin karriere i forsvaret grunnla han et fredsforskningsinstitutt ved universitetet i Hamburg. ► Les mer her.
Uke 23, 2026
La Mulâtresse Solitude («Mulattkvinnen Solitude») (omtrent 1772–1802) er en legendarisk skikkelse i guadeloupisk historie. Hun var en frigitt slave som er blitt et symbol på kvinners motstand i kampen mot slaveri. Hun er også blitt et symbol for kvinnekamp i videre forstand. Hun deltok i kampen mot gjeninnføring av slaveri på Guadeloupe i 1802. Det finnes få historiske fakta om henne, men til gjengjeld er det utviklet mange legender om hennes bragder og mot.
UNESCO har innlemmet henne i sin oversikt over betydningsfulle kvinner i afrikansk historie. ► Les mer her.
Uke 24, 2026
Sabina Spielrein (1885–1942) var en sovjetisk lege og psykoanalytiker. Hun var en av psykoanalysens pionerer og var den som lanserte teorien om det destruktive som drivkraft. Spielrein var også en pioner innenfor barnepsykologi.
Spielrein var interessert i forholdet mellom språk, det underbevisste og psykoser. Spielrein var en kreativ og begavet psykoanalytiker, og flere av hennes ideer ble senere tilskrevet andre. Hennes mest kjente arbeid er Die Destruktion als Ursache des Werdens («Ødeleggelse som drivkraft», 1912). Spielrein brukte, som mange tidlige psykoanalytikere, egenvurdering som metode.
Hun begynte opprinnelig som pasient hos psykiateren Carl Gustav Jung. Hun var den første som gikk fra å være innlagt pasient til å være praktiserende psykoanalytiker. Hun er kjent for sitt forhold til Jung og korrespondanse med legen Sigmund Freud. Hennes liv og virke er fremstilt i filmer blant annet A Dangerous Method (2011) av David Cronenberg, romaner og teaterstykker. Spielrein og hennes døtre ble myrdet i 1942 under holocaust. ► Les mer her.
Uke 25, 2026
Njinga av Ndongo og Matamba (1582–1663), er en av de mest kjente og kontroversielle historiske skikkelsene i Sentral-Afrika på 1600-tallet. Hun var dronning over mbundu-kongedømmene Ndongo (1624–1663) og Matamba (1631–1663). Begge lå i den nordligste delen av dagens Angola. Hun sies å ha kommet til makten gjennom en kombinasjon av militært mot, manipulasjon i religiøse saker og god politisk teft.
Hun sto imot portugisiske kolonimakter, både med våpen og religiøst diplomati, og innførte kristendom i kongedømmet. Pave Alexander VII anerkjente henne i 1660 som en kristen hersker.
I Angola omtales hun som en nasjonalhelt. Blant landsmenn fra Ndongo og Matamba som ble tatt til fange av portugiserne og solgt som slaver i Amerika levde historiene om Njingas bragder, men blant samtidige europeere hadde hun rykte som en usivilisert barbar og en degenerert kvinne. Historikeren Linda M. Heywood, som skrev den første omfattende engelske biografien over Njinga i 2017, mener at hun var en hersker som brukte kultur, diplomati, religion og krig for å sikre sitt tvilling-kongedømme Ndongo–Matamba. ► Les mer her.
Uke 26, 2026
Liste over stortingsrepresentanter 1977–1981 omfatter alle som ble valgt til stortingsrepresentanter for perioden 1977 til 1981.
Stortingsvalget 1977 endte med at de 155 representantplassene på Stortinget ble fordelt med 76 til Ap, 41 til Høyre, 22 til KrF, 12 til Sp, 2 til SV og 2 til Venstre.
Etter valget fortsatt Odvar Nordlis regjering (Ap), som ble avløst av Gro Harlem Brundtlands første regjering (Ap) i februar 1981. Guttorm Hansen fortsatte som stortingspresident i denne perioden. ► Les mer her.
Uke 27, 2026
Mary Somerville (1780–1872) var en britisk vitenskapsforfatter med bred kompetanse innen mange vitenskapelige grener. Hun startet med å studere matematikk, men med tiden fikk hun også oversikt over andre vitenskaper, slik som astronomi, fysikk, geologi og botanikk. Hun skrev flere populærvitenskapelige bøker som gikk på tvers av ulike felt, alle basert på datidens nylige oppdagelser og utvikling. Hun ble i sin samtid særlig kjent for sin evne til å formidle andres forskning og til å se sammenhenger mellom ulike vitenskapelige grener.
Da Somerville døde i 1872 ble hun beskrevet som «dronningen av vitenskapen i det 19. århundre» i The Morning Post. Hun var den første som i tekst ble omtalt på engelsk som «scientist» – som en ekspert på mange vitenskapelige felt. Somerville var ingen radikal feminist, men uttrykte frustrasjon over begrensninger innen studier og vitenskap knyttet til sitt kjønn. ► Les mer her.
Uke 28, 2026
Marit Bjørgen (født 1980) er en norsk langrennsløper som med 8 gull-, 4 sølv- og 3 bronsemedaljer er tidenes nest mestvinnende vinterolympier og den mestvinnende kvinnelige vinterolympier.
Hun er mestvinnende i VM i langrenn med 26 medaljer, hvorav 18 gullmedaljer.
Hun ble «OL-dronning» i 2010 i Vancouver med tre gull, én sølv og én bronse. Bjørgen har deltatt i verdenscupen i langrenn fra 1999 til 2018 og har vunnet sammenlagt fire ganger. ► Les mer her.
Uke 29, 2026
Helleristningene på Leirfall er jordbruksristninger fra bronsealderen i Hegra, Trøndelag. Lokaliteten ble oppdaget fra 1910 til 1961. Den er en av de største bergkunstlokalitetene i Norden. Det er gitt ulike tall for antall enkeltfigurer her: 947, 899 eller så mye som 1200.
Helleristningene på Leirfall inngår i en større struktur av helleristninger i Stjørdalsdalføret. Leirfall er bemerkelsesverdig både på grunn av det store antallet figurer, og på grunn av variasjon i motivene. De mest framtredende trekkene ved Leirfall-feltene er prosesjonen med 13 menneskefigurer i hovedfeltet, og det store antallet fotsåler. Begge deler har blitt tolket som uttrykk for rituelle praksiser. Feltet inneholder også sol-, heste- og båt-figurer. ► Les mer her.
Uke 30, 2026
Diabetes type 1 (insulinavhengig diabetes eller barnediabetes) er en sykdom som skyldes at bukspyttkjertelen gradvis slutter å produsere insulin. Når kroppen ikke klarer å produsere nok insulin i forhold til mengden karbohydrater som spises, stiger blodsukkeret, som så forårsaker symptomene på sykdommen.
Sykdommen oppstår ofte akutt, med tydelige symptomer som tørste, hyppig vannlating, vekttap, tåkesyn og lite energi. Grunnen til at diabetes type 1 oppstår er ikke kjent, men forskere tror at en blanding av arv og miljøpåvirkning spiller en rolle. ► Les mer her.
Uke 31, 2026
Hans Birch Dahlerup (1790–1872) var en dansk admiral og friherre. Han var blant Danmarks viktigste sjømilitære strateger på 1800-tallet.
Som ung deltok han i forsvaret av norskekysten under Napoleonskrigene. Hele tre ganger ble han tatt til fange av britene og satt i «prisonen». Han ble en varm norgesvenn, og var skuffet over at Norge ble skilt fra Danmark i 1814.
Han tjenestegjorde også som viseadmiral og øverstkommanderende i den keiserlige østerrikske marine etter revolusjonsåret 1848. Dahlerup gjenoppbygget østerrikernes sjøstridskrefter og ledet blokaden og gjenerobringen av Venezia i 1849. Han ble adlet av keiseren. Dahlerup hadde en bred interesse for kultur og vitenskap. Han behersket tysk, engelsk, fransk og italiensk som fremmedspråk. ► Les mer her.
Uke 32, 2026
Helleristningene på Ydstines i Stjørdal, Trøndelag er en gruppe helleristninger av typen jordbruksristninger fra bronsealderen. De ble først undersøkt omkring 1860, og regnes som det første helleristningsfeltet som ble oppdaget i Trøndelag.
Motivene på feltet er båter, fotsåler, skålgroper og ulike typer spiraler og sirkler. En særlig figur er «solbåten»; en båtfigur hvor akterenden er erstattet med en ring med ei midtgrop. Ringen tolkes som et solsymbol, og figuren kan være et uttrykk for en tanke om at sola ble skipet/fraktet over himmelhvelvingen. ► Les mer her.
Uke 33, 2026
Amandaprisen er en årlig norsk filmprisutdeling. Prisens formål er å «øke kvaliteten og fremme interessen for norske spillefilmer, kinodokumentarer og kortfilmer». Prisutdelingen er en del av Den norske filmfestivalen som arrangeres i Haugesund hvert år i august. Vinnerne av de ulike kategoriene tildeles en utgave av Amandastatuetten. Prisen ble delt ut for første gang i 1985. ► Les mer her.
Uke 34, 2026
Liste over vannkraftverk i Norge omfatter 1827 kraftverk i drift per 1. juli 2026. Samlet effekt er 34 114 MW og årsproduksjon er 138,2 TWh.
Vannkraft utgjør ca 90 % av elektrisitetsproduksjonen i Norge. De ti største verkene står for rundt 25 % av produksjonen. Norges vannkraftverk er knyttet til over 1000 magasiner og har med 87 TWh omkring halvparten av all magasinkapasitet i Europa.
Elektrisitetsproduksjon basert på vannkraft fikk betydning fra rundt år 1900. Det eldste vannkraftverket som fremdeles er i drift er Hafslund i Sarpsborg, fra 1899. Det største kraftverket, målt etter årsproduksjon, er Tonstad kraftverk i Sirdal, med 3800 GWh. ► Les mer her.
Uke 35, 2026
Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris deles ut av Riksmålsforbundet til en norsk barnebokforfatter eller oversetter, for «fremragende bruk av riksmål/moderat bokmål». Prisen har blitt tildelt både for bildebøker, barnebøker, sakprosa og tegneserier.
De to første utdelingene i 1977 og 1986 var «tilleggspris for barne- og ungdomslitteratur» som ble delt ut sammen med Riksmålsforbundets litteraturpris. Siden 1988 har prisen blitt utdelt årlig. Selve prisen består vanligvis av et grafisk trykk. Hilde Hagerup vant prisen i 2025 for romanen om Gunvor Hofmo og Ruth Meyer. ► Les mer her.
Uke 36, 2026
Liste over ordførere i Bjugn i Trøndelag begynner i 1857, etter at Bjugn var skilt ut fra Ørland kommune. Den slutter 2019, da Bjugn igjen ble slått sammen med Ørland til den nye Ørland kommune.
Jacob H. Stuenæs var Bjugns andre ordfører, han representerte en form for fiskerbondeentreprenørskap som også sees hos andre ordførere i bygda. Alf Nebb var den lengstsittende ordføreren, med 34 år (1946–1975 og 1984–1987). To av ordførerne har vært stortingsrepresentanter etter eller før ordførerperioden: Morten Lund i tre perioder 1993–2005 og Arent M. Henriksen i tre perioder mellom 1973 og 1989. ► Les mer her.
Uke 37, 2026
Ettermæle er en roman fra 1932 av den norske forfatteren Olav Duun.
Boka omtales ofte som en kriminalroman, men professor Hans H. Skei mener at det er en misforståelse. Skei har skrevet at «teksten er opptatt av heilt andre spørsmål om skyld og ansvar og menneskeverd enn dette enkle å finne ut kven som er gjerningsmann.» Sentrum i handlinga er at Arna er død, og at ektemannen Torberg Bjørholt er mistenkt for å ha tatt livet av henne. Den voksne sønnen deres, Brynjar, kommer hjem fra sjøfart, og ønsker å klargjøre at faren er uskyldig. Gjennom den utspørringa som Brynjar gjør rundt i bygda, kartlegger han hvordan moras oppvekst og foreldrenes samliv har vært. ► Les mer her.
Uke 38, 2026
Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en flerårig dvergbusk i bærlyngslekta som er navngitt etter de blå bærene som busken bærer. I gode år kan en enkelt busk bære mellom 25 og 40 bær. Buskene vokser ofte tett sammen og danner tepper eller tuer av blåbærlyng som vanligvis vokser seg rundt 30 til 50 centimeter høy.
Bærene som høstes fra naturen er ettertraktet til safting og sylting i husholdninger i Skandinavia i dag. Blåbærlyngen blir vanligvis mellom 10–30 cm høy, men kan vokse seg større, helt inntil 60–70 cm. Den har grønne kantete grener, som med årene blir brunaktig og forvedet, spesielt nederst på buskene. I Norge er det funnet blåbærbusker med opptil 30 årringer. ► Les mer her.
Uke 39, 2026
Stornesle (Urtica dioica) er en flerårig plante i nesleslekta som opptrer i flere underarter. Underarten brennesle er vanligst i Norge; den er utbredt på kulturpåvirket mark med næringsrik jord og kan bli inntil 2 meter høy.
Slik navnet tilsier er alle delene av planten over jorden forsynt med brennhår som utskiller gift ved berøring og gir smertefull kløe. Den har vært kjent siden middelalderen, og er en tradisjonsrik nyttevekst, til tross for at den kan opptre som et ugress. Den har vært brukt i plantefarging, i mat, til tekstilproduksjon og i folkemedisin. ► Les mer her.
Uke 40, 2026
Liste over ordførere i Stjørna omfatter årene 1899–1963 mens Stjørna var en egen kommune på Fosen i Sør-Trøndelag.
Med formannskapslovene av 1837 ble Stjørna en del av Ørland formannskapsdistrikt (kommune). I 1853 ble Bjugn utskilt som egen kommune, og Stjørna ble en del av Bjugn. I 1899 ble Stjørna utskilt fra Bjugn som egen kommune. Kommunen omfattet landområder på begge sider av Stjørnfjorden. I 1964 ble Stjørna delt langs Stjørnfjorden, så den nordlige delen ble en del av Bjugn, mens den sørlige ble en del av Rissa.
Johan Arnt Mollan (1863–1945) var ordfører i 15 år, og dermed den lengstsittende ordføreren. Han var også gårdbruker, fisker, skipper og fiskebåtreder. ► Les mer her.
Uke 41, 2026
Liste over stortingsrepresentanter 1973–1977 omfatter alle som ble valgt til stortingsrepresentanter for perioden 1973 til 1977. Stortingsvalget 1973 førte til at de 155 representantplassene på Stortinget ble fordelt med 62 til Arbeiderpartiet (Ap), 29 til Høyre, 21 til Senterpartiet (Sp), 20 til Kristelig Folkeparti (KrF), 16 til Sosialistisk Valgforbund (SV), 4 til Anders Langes Parti (ALP), 2 til Venstre og 1 til Det Nye Folkepartiet (DNF).
Etter valget ble Lars Korvalds regjering (KrF, Sp, V) avløst 16. oktober 1973 av Trygve Brattelis andre regjering (Ap). Trygve Bratteli ble 15. januar 1976 erstattet som statsminister av Odvar Nordli som dannet Odvar Nordlis regjering (Ap). Guttorm Hansen (Ap) var stortingspresident i denne perioden og i neste periode. ► Les mer her.
Uke 42, 2026
Gertrud Bäumer (1873–1954) var en tysk kvinnesaksforkjemper og politiker (DDP, CDU). Hun var medlem av den forfatningsgivende nasjonalforsamling i Weimar i 1919 og deretter av Riksdagen til 1932. I 1920 ble hun den første kvinne til å inneha et så høytstående embete som ministerialråd i Tyskland. Bäumer var i en årrekke leder av Bund Deutscher Frauenvereine, en paraplyorganisasjon for den borgerlige kvinnebevegelsen. Hennes kvinnepolitikk innebar at kvinner skulle styrkes i det hun mente var spesifikke kvinnelige oppgaver, og hun var i utgangspunktet skeptisk til innføring av stemmerett for kvinner. ► Les mer her.
Uke 43, 2026
Jacob Robinson (1889–1977) var en litauisk-amerikansk-israelsk jurist, politiker og diplomat.
Etter andre verdenskrig arbeidet han med erstatningsoppgjør særlig fra Tyskland til jødiske ofre, og laget blant annet utkast til Luxembourg-avtalen. Robinson deltok på aktoratets side i rettssaken mot Adolf Eichmann. Han arbeidet med flere tema som antisemittisme, minoritetsrettigheter og nazistenes aggressive politikk.
Han var i mellomkrigstiden advokat i Litauen, og var medlem av Litauens nasjonalforsamling i én periode. Han flyktet fra Litauen til USA i 1940. I USA arbeidet han blant annet med å samle dokumentasjon om det pågående folkemordet på jødene og med å forberede rettsoppgjøret etter krigen. Robinson og hans folk rapporterte i november 1941 om det begynnende folkemordet; i 1943 anslo han at nazistene til da hadde drept 3 millioner jøder. ► Les mer her.
Uke 44, 2026
Kvernsteinsbruddene i Saksenvik og Setså i Saltdal i Nordland var en omfattende industri opp gjennom middelalderen. Det er tydelige merker etter uttak av emner til kvernsteiner i en rekke kvernberg i områdene.
Det er anslått at opptil 30 000 kvernsteiner kan ha vært produsert i bruddene. Dette tyder på en omfattende industri der mektige aktører var involvert. Erkebispesetet i Nidaros hadde eierandel i virksomheten.
Kvernstein var viktig fordi korn var en grunnleggende del av kostholdet. Gårdene i Skandinavia hadde egne kverner og bare noen meget få steinbrudd kunne skaffe brukbare steinemner. Virksomheten i kvernbergene førte trolig til at den norrøne befolkningen ekspanderte i Salten og koloniserte tidligere samiske områder. ► Les mer her.
Uke 45, 2026
Emil Julius Gumbel (1891–1966) var en tysk statistiker, skribent og pasifist. Gumbel påviste ved bruk av statistikk at tysk rettsvesen under Weimarrepublikken i stor grad forskjellsbehandlet politisk motiverte drap. Gumbels statistikk viste at venstreradikale gjerningspersoner ble straffet vesentlig hardere enn tilsvarende høyreradikale, blant annet med ti dødsdommer. Ingen høyreorienterte gjerningspersoner fikk dødsdom, men overveiende milde fengselsstraffer.
Ifølge Gumbel ble det i perioden 1918 til 1922 utført minst 354 politisk motiverte drap med antatt høyreorienterte gjerningsmenn, og 22 tilsvarende motiverte drap fra venstresiden. Gumbel fant ingen ulikheter i de to gruppenes moral som kunne forklare den tallmessige forskjellen. Hans teori var at venstresidens kollektive organisering medførte at drap ikke var like aktuelt for dem. Høyresiden var ikke likedan organisert og skolert. Gumbel ble i 1932 avskjediget som professor ved universitetet i Heidelberg, for å ha forstyrret det akademiske samfunns ro og orden. ► Les mer her.
Uke 46, 2026
Joachim de Knagenhjelm (1727–1796) var en norsk jurist og amtmann. Knagenhjelm var første amtmann i Nordre Bergenhus amt (Sogn og Fjordane) 1763–1771, og amtmann i Nordland 1771–1789.
Knagenhjelm var sentral i prosessen med å dele Bergenhus amt opp i Søndre- og Nordre Bergenhus amt i 1763. Han var han amtmann i Nordre Bergenhuus i bare åtte år før han forlot Vestlandet og ble amtmann i Nordlandenes amt (Nordland og Troms). Han fikk residens i Bodøgård litt utenfor dagens sentrum av Bodø. Som amtmann i Nordland regulerte han lofotfisket slik at det kostbare linefiske ble forbudt. Allmuen var sterkt kritisk til linefiske fordi redskapen ble påstått å ødelegge for fiske med jukse, altså snøre og agn. Forbudet var til fordel for almuen som fisket med jukse, og inngår historisk som del av den store linesaken. ► Les mer her.
Uke 47, 2026
Reinhard Heydrich (1904–1942) var en tysk offiser i Schutzstaffel (SS) og sjef for Reichssicherheitshauptamt fra opprettelsen i 1939 til sin død. Han var sammen med Heinrich Himmler, toppsjef i SS, en av de sentrale personene i organiseringen av holocaust og regnes som en av Det tredje rikets mektigste menn. Han var opprinnelig offiser i marinen og kampflyver.
Han var sjef for Sicherheitsdienst (SD) 1931–1941, for Gestapo fra 1934 til 1936 og for Sicherheitspolizei (Sipo) 1936–1942. Etter at nazistene kom til makten forfulgte han nådeløst antatte fiender av riket inkludert frimurere, jøder og kirkens tjenestemenn. Heydrich overdrev ofte truslene fra politiske fiender for å kunne utvide nazi-regimets sikkerhetsapparat. Han døde av skadene etter et attentat i Praha 27. mai 1942. Ved massakren i Lidice ble alle menn i landsbyen henrettet og landsbyen jevnet med jorden som hevn for Heydrichs død.
Heydrich var i utgangspunktet ikke særlig opptatt av politikk og var lite ideologisk orientert. Det er uklart om han var personlig overbevist om gjennomføring av holocaust. ► Les mer her.
Uke 48, 2026
Ski-VM 2019 ble arrangert i Seefeld i Østerrike fra 20. februar til 3. mars 2019. Dette var andre gang Seefeld arrangerte VM på ski i nordiske grener, byen arrangerte også VM i 1985.
Det ble konkurrert i 22 øvelser, av disse var det 9 lagøvelser. Norge tok 25 av 66 medaljer, mens Tyskland tok 9 og Sverige 5 medaljer. Therese Johaug ble den mestvinnende utøveren med 4 medaljer. Markus Eisenbichler og Johannes Høsflot Klæbo tok 3 medaljer hver. For første gang ble det arrangert lagkonkurranse i skihopping for kvinner. ► Les mer her.
Uke 49, 2026
Uke 50, 2026
Uke 51, 2026
Uke 52, 2026
