Hopp til innhold

Peter Hegemann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Hegemann
Født11. des. 1954Rediger på Wikidata (71 år)
Münster[1]
BeskjeftigelseProfessor, biokjemiker, biofysiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[2]
Utdannet vedMax Planck Institute of Biochemistry (1980–1984; akademisk grad: doktorgrad)[3]
NasjonalitetTyskland
Medlem av
Utmerkelser
17 oppføringer
Massry-prisen (2016)
Gottfried Wilhelm Leibniz-prisen (2013)
The Brain Prize (2013)[5]
Karl Heinz Beckurts-prisen (2010; sammen med: Ernst Bamberg, Georg Nagel)[6]
Berlin Science Award (2015)
Hector Wissenschaftspreis (2016)
Harveyprisen (2016; statsborgerskap: Tyskland)[7]
Gairdner Foundation International-prisen (2018)
EMBO-medlemskap
Louis-Jeantet Prize for Medicine (2013)[8]
Albert Lasker Basic Medical Research Award (2021)[9]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (2022)[10]
Gregor-Mendel-Medaille (2017)[11]
Warren Alpert Foundation Prize (2019)[12]
Rumford-prisen (2019)[13]
Otto Warburg-medaljen (2018)[14]
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2026; sammen med: Karl Deisseroth, Georg Nagel)[15]
Peter Hegemann på Commons

Peter Hegemann (født 1954) er innehaver av en Hertie Senior Research Chair i nevrovitenskap og professor i eksperimentell biofysikk ved Institutt for biologi, Fakultet for biovitenskap, Humboldt-universitetet i Berlin, Tyskland.[16][17] Han er kjent for sin oppdagelse av channelrhodopsin, en type ionekanal som reguleres av lys og dermed fungerer som en lyssensor. Oppdagelsen la grunnlaget for fagfeltet optogenetikk, en teknikk som gjør det mulig å kontrollere aktiviteten til bestemte nerveceller ved hjelp av lys.

Hegemann har mottatt en rekke utmerkelser, blant annet Rumfordprisen, Shaw-prisen i biovitenskap og medisin og Albert Lasker-prisen for grunnleggende medisinsk forskning. Hegemann ble, sammen med Karl Deisseroth og Georg Nagel, tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2026 for sitt arbeid innen optogenetikk.[18]

Tidlig liv og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Hegemann ble født i Münster i 1954, men vokste opp i Aachen.[19] Mange i hans nærmeste og utvidede familie er leger, blant andre foreldrene hans, broren og begge bestefedrene. Han gikk på et humanistisk gymnasium (humanistisches Gymnasium) på ungdoms- og videregående nivå, noe han ikke likte fordi han hadde liten interesse for klassiske fag.[19] Han likte realfag og var først interessert i oppdagelsen av nye landområder, før interessen etter hvert rettet seg mot verdensrommet. I 1975 begynte han ved Universitetet i Münster for å studere kjemi. To år senere byttet han til Ludwig-Maximilians-Universität München (LMU München), hvor han skiftet fagområde til biokjemi.[19]

Etter at han fullførte utdanningen i 1980, tok Hegemann doktorgrad ved Max Planck-instituttet for biokjemi i forskningsgruppen til Dieter Oesterhelt,[19] som nylig hadde blitt utnevnt til direktør for instituttet.[20] Han fullførte doktorgraden i 1984.[21]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha mottatt et stipend knyttet til doktorgradsarbeidet sitt, reiste Hegemann til Syracuse University i 1985, hvor han arbeidet som postdoktor i Kenneth W. Fosters forskningsgruppe i ett år. Etter at han vendte tilbake til Tyskland, fikk han tilbud om en femårig stilling som forskningsleder ved Max Planck-instituttet for biokjemi.[22]

I 1993 begynte Hegemann ved Institutt for biokjemi ved Universitetet i Regensburg som professor. I 2004 flyttet han til Humboldt-universitetet i Berlin, hvor han ble professor i eksperimentell biofysikk.[21] I 2015 ble han utnevnt til Hertie Senior Research Chair for nevrovitenskap.[23]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1037759354, besøkt 7. november 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ ORCID Public Data File 2023, filnavn i arkiv 0000-0003-3589-6452.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 8. mars 2022, besøkt 10. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1037759354, besøkt 5. november 2026[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ lundbeckfonden.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ www.beckurts-stiftung.de, besøkt 31. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ harveypz.net.technion.ac.il[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ www.jeantet.ch[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ pubmed.ncbi.nlm.nih.gov, besøkt 25. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ www.leopoldina.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ warrenalpert.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ otto-warburg-medal.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ «Prof. Peter Hegemann». Department of Biology, Faculty of Life Sciences, Humboldt University of Berlin. Arkivert fra originalen 28. desember 2022. Besøkt 28. desember 2022.
  17. ↑ «Prof. Dr. Peter Hegemann». UniSysCat. Arkivert fra originalen 28. desember 2022. Besøkt 28. desember 2022.
  18. ↑ «Nobel Prize in Physiology or Medicine 2026». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2026.
  19. 1 2 3 4 «Autobiography of Peter Hegemann». Shaw Prize Foundation. Arkivert fra originalen 5. desember 2022. Besøkt 5. desember 2022.
  20. ↑ «Dieter Oesterhelt (1940–2022)» (pressemelding). Max Planck Institute of Biochemistry. 5. desember 2022.
  21. 1 2 «Peter Hegemann» (PDF). NeuroCure. Arkivert fra originalen (PDF) 13. desember 2022. Besøkt 13. desember 2022.
  22. ↑ «A curious color change». Cell. 184 (21): 5286–5288. 2021. PMID 34562366. doi:10.1016/j.cell.2021.08.011.
  23. ↑ «Overview of All Award Winners». Hertie Foundation. Arkivert fra originalen 14. desember 2022. Besøkt 14. desember 2022.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Peter_Hegemann&oldid=25982953»