Populasjonsgenetikk er studier av arveanleggenes utbredelse (genfrekvenser) innen og mellom forskjellige populasjoner av en art.
populasjonsgenetikk
Populasjonsgenetikk har praktisk anvendelse i husdyravl og planteforedling, og grenser i enkelte deler opp mot matematikk og statistikk.
Populasjonsgenetikken ble etablert i 1930- og 1940-årene og ble helt sentral for den moderne evolusjonsbiologien, som forklarer hvordan livet på jorda har utviklet seg.
Forekomsten av gener (genfrekvensene) i en populasjon blir bestemt av flere prosesser:
Hvis man studerer gener som ikke påvirkes av seleksjon (nøytrale gener), vil genetisk drift gjøre populasjoner mer genetisk ulike, mens genflyt vil motvirke denne tendensen. To genetisk like populasjoner som isoleres fra hverandre, vil bli mer og mer ulike inntil det blir en likevekt mellom genetisk drift og genflyt.
Jo mindre effektiv populasjonsstørrelse, desto større genetisk drift. Den effektive populasjonsstørrelsen er lik antall individer dersom man har like mange hanner og hunner og dersom paring er tilfeldig. Dersom kjønnsfordelingen er skjev, ved at for eksempel noen få hanner står for de fleste paringer, eller dersom en har innavl, vil dette senke den effektive populasjonsstørrelsen.
Ved å se på den genetiske forskjellen mellom to populasjoner kan man til en viss grad måle hvor mange individer som migrerer mellom populasjonene. Dette er anvendelig når det er vanskelig å anslå graden av migrasjon mer direkte, for eksempel ved å merke individer.
Om to populasjoner lever i ulike habitater, vil tilpasning til disse habitatene fremmes av seleksjon, mens genetisk drift vil motvirke denne tilpasningen. Dessuten kan genetisk drift føre til at små populasjoner kan endre seg meget raskt.
Populasjonsgenetikk ble utviklet i 1930- og 1940-årene av John B. S. Haldane (1892–1964), Ronald Aylmer Fisher (1890–1962) og Sewall Wright (1889–1988), og ble ryggraden i den moderne evolusjonsbiologien, nydarwinismen (se utviklingslæren).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.