Gullbust tatt på krok agnet med maggot
Gullbust tatt på krok agnet med maggot
Lisens: CC BY SA 3.0

Maggot er en fellesbetegnelse på larver av ulike typer spyfluer som benyttes som agn til sportsfiske. Begrepet er engelsk og brukes opprinnelig om fluelarver i sin alminnelighet, mens det i Norge benyttes snevrere om fluelarver som fiskeagn.

Faktaboks

Uttale

maggåt

Maggot som selges som agn er vanligvis larver av blå spyfluer fra Calliphora-slekten. Maggot er vanligvis gråhvite eller kremhvite, 10–15 millimeter lange. Hodeenden er avsmalnende mot munnen, mens bakenden er butt med to små mørke prikker. Prikkene kalles ofte feilaktig for øyne, men er egentlig en del av larvens pustesystem og kalles spirakler.

Typer

Mindre maggot selges under navnet pinkies og avles fra grønne spyfluer (gullfluer), mens maggot som er avlet fra husfluer er enda mindre og kalles squatts. Ekstra store maggot kalles gozzers og ble opprinnelig avlet fra de større kjøttfluene fra familien Sarcophagidae, særlig den vanlige kjøttfluen Sarcophaga carnaria. Avl av kjøttfluer er krevende ettersom disse fluene ikke legger egg, men føder levende larver. De er ovovivipare. Gozzers som selges i våre dager er derfor vanligvis fra store blå spyfluer av arten Calliphora vomitoria.

Agn

Maggot er populære agn til en rekke fiskearter. De er enkle å oppbevare og enkle i bruk. Ettersom maggot er små agn må man benytte små tynne kroker. Til en enkel maggot kan kroken være i størrelse 10–16, men ofte vil man benytte 3–4 maggoter eller flere i et lite knippe, og da kan kroker i størrelse 6–8 være passe store.

Maggoten tres på kroken ved å stikke krokspissen varsomt gjennom hudfliken i den butte enden, ved de to prikkene (spiraklene). Dersom kroken ikke er for stor eller for tykk, unngår man at maggoten punkteres og den vil ha en god lokkeeffekt i lengre tid. Blir maggoten punktert, vil det etter kort tid kun være en tynn skinnfille igjen på kroken, og agnet er da mindre interessant for fisken.

Agn til isfiske

Isfiske med mormyshka agnet med maggot
Isfiske etter abbor med mormyshka agnet med maggot
Lisens: CC BY SA 3.0

I Norge er det særlig under isfiske at maggot har blitt et populært agn. Maggot benyttes særlig ved isfiske etter abbor og røye, men kan også være et godt isfiskeagn til ørret, sik, harr, mort og andre karpefisker.

Maggot er et lite agn og benyttes helst i kombinasjon med en lokkeattraktor, for eksempel en røyeblink eller en pimpel, eller på en mormyshka. Når vannet er kaldt, er fisken ofte tregere og foretrekker små agn. Maggot kan derfor være det beste valget under isfiske, selv til ganske stor fisk.

Agn til meite

Maggot er også et godt agn ved meite i åpent vann. Det er særlig moderne meitere som benytter maggot mye i sommerhalvåret, enten det er under meitekonkurranser eller det er fiskere som jakter på store eksemplarer av de mer småspiste artene. Enten det er under meitekonkurranser eller i andre situasjoner, er maggot særlig et aktuelt agn til mindre karpefisk som mort, sørv, gullbust og laue. Det kan også være et svært godt agn for større karpefisk som vederbuk, stam, brasme, karuss eller karpe, særlig om våren når vannet er kaldt eller når fisken er småspist og vrien å få til å ta større agn.

I sommerhalvåret kan maggot også være et godt agn til andre arter som normalt spiser insekter og andre smådyr, for eksempel sik, harr, røye, ørret eller abbor. Selv de virkelig store eksemplarene av røye, sik og harr kan foretrekke overraskende små bytter og et par maggoter på en liten krok kan overtale storfisken.

I butikk

Laue tatt på krok med rødfargede maggot
Lisens: CC BY SA 3.0

Maggot avles og omsettes i dag kommersielt og selges i de fleste sportsfiskebutikker, men hovedsakelig i vinterhalvåret når isfiske er aktuelt. Kun et fåtall norske butikker har maggot som en fast del av sortimentet i den isfrie delen av året. I de fleste andre europeiske land er maggot et vanlig agn også sommerstid og omsettes derfor hele året. I Norge selges maggot vanligvis i bokser på 200 stykk, mens det gjerne selges litervis der meite etter karpefisk er mer utbredt og særlig der konkurransemeite er populært.

Maggot som selges i butikk er tilgjengelig i ulike farger i tillegg til den naturlige gråhvite fargen. Populære farger er rødt eller bronse, men det selges også gule, blå, lilla og andre farger. Fargen kommer vanligvis fra farget fôr slik at maggoten er gjennomfarget, men i noen tilfeller kan man også farge skinnet utenfra.

Oppbevaring

En boks med maggot på isfisketur.

Maggoten oppbevares i finmalt sagspon eller i kli som holder larvene tørre, friske og tilnærmet luktfrie. I løpet av noen få dager utvikler larvene seg til pupper i romtemperatur, og senere til fluer i løpet av et par uker. Dersom maggoten ikke skal brukes umiddelbart, må de derfor oppbevares kjølig, men over frysepunktet. I et kjøleskap på 2–4 °C utsettes forpuppingen, og maggotene kan holdes friske og levende i flere uker, av og til i flere måneder. Under frysepunktet dør maggoten ganske fort. Ved isfiske på kalde dager er det derfor viktig å holde maggoten varm nok, og isfiskere oppbevarer derfor gjerne maggotboksen på innerlomma.

Avl

Maggot kan avles fram hjemme, men dette krever forberedelser og avgir ganske kraftig lukt. Hjemmeproduksjon bør gjøres utendørs, og dermed er dette kun aktuelt i de varmere sommermånedene når spyfluene er aktive. Man trenger en romslig åpen beholder, for eksempel ei stor plastbøtte på ti liter eller mer. Bøtta fylles halvfull med finmalt sagmugg/sagspon eller eventuelt kli. Deretter legger man fisk på toppen, omtrent én kilo er egnet til ei ti liters bøtte. Man kan bruke alle typer fisk, hele eller i biter. Fileter gir mindre avfall etterpå og det er enklere å sortere ut maggotene.

Bøtta plasseres på et skyggefullt sted, og ettersom fisken blir liggende varmt i flere dager, råtner den, og det oppstår en kraftig ammoniakklukt. Den bør dekkes med grovmasket netting slik at ikke dyr får tak i fisken, men slik at spyfluene kommer seg ned i bøtta og kan legge egg på fisken. Eggansamlingene ser ut som gråhvite, runde flekker på en halv til én centimeter i diameter. Når det er kommet 3–4 eggansamlinger på fisken, legges en tettere fluenetting over bøtta slik at ikke flere fluer kommer til. Blir det for mange egg, vil ikke maggotene ha tilstrekkelig mat.

I løpet av noen dager klekkes eggene, og larvene spiser opp fisken. Når maggotene er utvokst, vil de grave seg ned i underlaget og de kan siles eller sorteres ut. Deretter flyttes de over i en agnboks med ren sagflis eller kli, hvor de går seg tørre og slutter å avgi den stramme ammoniakklukten. I likhet med kjøpemaggot må de hjemmeavlede maggotene oppbevares kaldt dersom man ikke vil bruke dem umiddelbart.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg