Ionebinding er den kjemiske bindingen mellom to ioner med motsatt ladning. Ionebindinger finnes i salter.
Faktaboks
- Uttale
-
ionebinding
Den reneste ionebindingen har man mellom atomer med stor forskjell i elektronegativitet, for eksempel i alkalihalogenidene, som natriumklorid og litiumfluorid. Mer generelt finnes ionebindinger mellom et kation til et metall (som har lav elektronegativitet) og et anion til et ikke-metall (som har hÃļy elektronegativitet). Den mest ekstreme ionebindingen er mellom kationet Cs+ og anionet Fâ i cesiumfluorid, som har kjemisk formel CsF.
Ionebindinger er sterke bindinger pÃĨ grunn av de sterke kreftene mellom en positiv ladning (kation) og en negativ ladning (anion). Dette pÃĨvirker egenskapene til salter i stor grad. For eksempel har salter hÃļyt smeltepunkt, fordi de sterke ionebindingene delvis mÃĨ brytes ned i smelteprosessen.
En forbindelse som er et salt smelter til en smelte som leder elektrisk strÃļm. Vanlig havsalt (NaCl) er et salt, mens silisiumdioksid (SiO2) og aluminiumklorid (AlCl3) ikke er det.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÃļr svarer nÃĨr de kan. Det kan ta tid fÃļr du fÃĨr svar.
Du mÃĨ vÃĶre logget inn for ÃĨ kommentere.