hekkeløp

Hekkene er laget av metall eller annet passende materiale og skal veie minst ti kilo. På den siden som vender mot løpsretningen er de utstyrt med to fotstykker. Hekkepasseringene må skje med hele beinet innenfor topplisten, som er av tre eller et annet passende materiale, og med en bredde på 1,18–1,20 meter med vekselvis mørke og lyse felt.

Velting av hekker under passering er tillatt så lenge dommerne ikke oppfatter at det blir gjort med vilje. Det skal kreves en kraft på 3,6–4 kilo mot topplisten før hekken velter; dette justeres ved hjelp av motvekter på fotstykkene. Høyden på hekkene kan også justeres.

For kvinner er hekkehøydene 84 centimeter på 100 meter og 76,2 centimeter på 400 meter. For menn er høydene 106,7 centimeter på 110 meter og 91,4 centimeter på 400 meter.

Innendørs (50 og 60 meter) er hekkehøydene 84 centimeter for kvinner og 106,7 centimeter for menn. På 100 meter hekk er avstanden fra startlinjen til første hekk 13 meter, avstanden mellom hekkene 8,5 meter og avstanden fra siste hekk til mållinjen 10,5 meter. Tilsvarende avstand på 110 meter er 13,72, 9,14 og 14,02 meter, og på 400 meter er avstanden 45, 35 og 40 meter. Innendørs er avstanden mellom hekkene 8,5 meter for kvinner og 9,14 meter for menn.

Hekkeløp over 120 og 440 yards ble introdusert i Storbritannia i 1860-årene. Den moderne hekken ble introdusert rundt 1935. Stilen på 110 meter var i begynnelsen slik at man «seilte» over hekken, men rundt 1915 innførte amerikanerne en stil hvor man «klipper» hekken i et høyt løpesteg, slik at kroppens tyngdepunkt heves minimalt under passeringen.

110 meter hekk ble OL-øvelse fra 1896 i Athen; 400 meter fra 1900 i Paris. 80 meter for kvinner ble introdusert i 1927 og var OL-øvelse fra 1932 i Los Angeles til 1968 i Mexico by. Her skulle åtte hekker med en høyde på 76 centimeter passeres. Denne øvelsen ble i 1969 erstattet med 100 meter. 400 meter hekk for kvinner ble innført i 1971, og kom på OL-programmet i Los Angeles i 1984. 110 meter hekk er også en av øvelsene i tikamp for menn og 100 meter hekk i sjukamp for kvinner.

I Norge har 110 meter hekk vært NM-øvelse for menn siden 1896, og 400 meter siden 1923. For kvinner var 80 meter hekk NM-øvelse fra 1947 til 1968, senere 100 meter, og i 1976 kom 400 meter hekk for kvinner på programmet. De beste norske prestasjonene innen hekkeløp er Karsten Warholms gullmedaljer på 400 meter hekk i OL, VM og EM:

• OL i Tokyo (2020 – arrangert i 2021)
• VM i London (2017)
• VM i Doha (2019)
• VM i Budapest (2023)
• EM i Berlin (2018)
• EM i München (2022)
• EM i Roma (2024)

Warholm har også verdensrekorden på 400 meter hekk, satt under OL i Tokyo i 2021, med tiden 45,94.

Holger Albrechtsen tok bronsemedalje på 110 meter hekk under EM i 1934. Christina Vukicevic vant VM-sølv for juniorer på 100 meter hekk i 2006, og Isabelle Pedersen vant gullmedalje på 100 meter hekk under junior-VM i 2010. Flest norske mesterskap i hekkeløp har Konrad Hauge og Hilde Fredriksen (begge 13).

• hekkeløp i hestesport
• friidrett