gravitasjonslinse

Gravitasjonslinsing av galaksehopen Abell 2218. Lys fra fjerne galakser blir forsterket og fordreid til lysende buer av den massive galaksehopen Abell 2218, som lyset fra galaksene passerer på vei mot Jorden. Galaksehopen fungerer som en gravitasjonslinse.
Gravitasjonslinsing av galaksehopen Abell 2218
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Gravitasjonslinse er et objekt i verdensrommet (for eksempel en planet, stjerne, sort hull, eller en galakse) som ligger mellom Jorden og en strålingskilde (for eksempel en stjerne, galakse, kvasar eller annet) på en slik måte at det gir opphav til optiske fenomener som fokusering, forsterkning og oppsplitting i flere bilder. Disse effektene kalles gravitasjonslinsing. De kommer av at elektromagnetisk stråling blir bøyd i objektets gravitasjonsfelt. Dette er en konsekvens av Einsteins generelle relativitetsteori.

Faktaboks

Uttale

gravitasjonslinse

Oppdagelse

Den første gravitasjonslinsen ble observert i 1979. Lyset fra kvasaren QSO 0957+561 splittes opp i to ulike bilder, fordi lyset på vei fra kvasaren mot oss passerer en galaksehop med stor masse. Galaksehopens gravitasjonsfelt bøyer lyset fra kvasaren og gjør at vi ser to bilder av den samme kvasaren.

Astronomene kjenner til en lang rekke forskjellige gravitasjonelle linsesystemer. Teorien for en gravitasjonslinse ble i store trekk utviklet allerede på 1960-tallet av nordmannen Sjur Refsdal. Gravitasjonslinser spiller en viktig rolle i astrofysikken, spesielt ved bestemmelser av store avstander i universet og massen av linseobjektet, også mørk materie.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Universet

Unni Fuskeland
Forsker i astronomi, Ph.d., Universitetet i Oslo