betalingskort

Debetkort er knyttet til en konto som må vise positiv saldo for at man skal kunne bruke kortet. Debetkort er ofte knyttet til kortholders lønnskonto eller brukskonto. Bankenes egne kort, som er knyttet til betalingssystemene BankAxept og/eller Visa eller Mastercard, er eksempler på debetkort.

BankAxept er det mest brukte debetkortet i Norge (se figur), og alle minibanker og de fleste betalingsterminaler i Norge er teknisk tilrettelagt slik at det er BankAxept-delen av kortet som prioriteres ved bruk. Dette kan om ønskelig overstyres av kortholderen i betalingsterminalen. Ved bruk av debetkort i utlandet er det alltid Visa- eller Mastercard-delen av kortet som benyttes. Det kan påløpe gebyrer ved bruk av debetkort.

Kredittkort er et betalingskort der kortutstederen låner ut penger (gir kreditt) til kortbrukeren. Kredittkort er ikke knyttet til en bankkonto. Vilkårene for kredittkort omfatter ofte en rentefri periode og en relativt høy rente dersom kreditten ikke tilbakebetales innen den rentefrie perioden er over.

Bruk av kredittkort er knyttet til en fastsatt kredittramme. Kredittrammen angir det maksimale beløpet som kan belastes kredittkortet. Kredittrammen fastsettes av kortutstederen på bakgrunn av kortholders økonomiske situasjon og kreditthistorikk. De vanligste kredittkortene i Norge er Visa, Mastercard, Diners Club og Eurocard.

Tilbakebetaling av brukt kreditt skjer enten ved betaling av hele det skyldige beløpet ved forfall eller ved betaling av fastsatte avdrag over tid. Dersom kortholderen betaler hele beløpet ved forfall, påløper det som regel ikke renter. Dersom kortholderen velger å dele opp beløpet og betale ned over tid, vil det påløpe renter på det skyldige beløpet. Ved bruk av kredittkort vil det ofte også påløpe ulike typer gebyrer.

Noen utstedere av kredittkort tilbyr fordeler ved bruk av kortet. Dette kan for eksempel være reiseforsikring dersom minst 50 prosent av reisen er betalt med kredittkortet, tilgang til flyplasslounger, bonusavtaler eller fordelsprogrammer som gir rabatter ved kjøp som betales med kredittkortet.

Kredittkort kan utstedes av enkeltforretninger eller -kjeder, banker eller egne kredittkortselskaper. En oversikt over vilkårene de ulike utstederne tilbyr, finnes i Finansportalen.

Faktureringskort er ikke knyttet til en bankkonto. Innehaveren av et faktureringskort får med visse tidsintervall (vanligvis hver måned) en samlefaktura fra kortutstederen, og denne skal betales i sin helhet. Kortinnehaver har en kreditt gjennom betalingsutsettelsen.

Faktureringskortene er som oftest utstedt av internasjonale kortselskaper. Andelen faktureringskort i Norge er liten og fallende (se figur).

Moderne betalingskort følger retningslinjer utarbeidet for identifikasjonskort av Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO), standard IEC 7812. Denne angir standarder for hvordan kortnumrene på betalingskortene skal settes sammen.

Et betalingskortnummer kalles ofte PAN, en forkortelse for «Primary Account Number». Dette nummeret kan bestå av 14–19 sifre, og det identifiserer hvem som har utstedt kortet, og hvem som bruker det eller hvilken konto det er tilknyttet.

Kortnummeret er ulikt bygd opp for kort som skal brukes internasjonalt, og kort som bare skal brukes i Norge. For nye internasjonale kort brukes de åtte første sifrene til å identifisere kortutstederen, og de kalles ofte IIN (Issuer Identification Number) eller BIN (bankidentifikasjonsnummer). Det første av disse sifrene angir hvilken bransje kortutstederen tilhører. For eksempel står 1 og 2 for luftfart og 3, 4, 5 og 6 for bank og finans. For nasjonale kort angir de åtte første sifrene litt annen informasjon. Første siffer signaliserer at det er et nasjonalt nummer. Sifrene 2 til 4 forteller hvilket land kortet tilhører, mens de fire siste numrene forteller hvem som er kortutsteder. Tidligere utstedte kort hadde IIN på seks sifre, men dette har blitt endret til åtte.

De neste sifrene brukes til å identifisere hvilken kunde eller konto bankkortet er knyttet til. Både for nasjonale og internasjonale kort kan en kortutsteder bruke opptil ti siffer til dette. Det siste sifferet i betalingskortnummeret er et kontrollsiffer. Dette beregnes av en algoritme og brukes til å kontrollere om kortnummeret er riktig tastet inn.

Kortnummeret brukes blant annet til betaling på digitale brukersteder. Det brukes ofte sammen med utløpsdato for kortet og en egen kode. Ulike kortselskaper bruker ulike koder med tre eller fire sifre, og de plasseres ulike steder på kortet. Visa kaller koden kortverifikasjonsverdi (CVV), mens Mastercard betegner koden som kortverifikasjonskode (CVC). American Express kaller koden kortholders identifikasjonskode (CID).

Til å begynne med var bruken av betalingskort papirbasert, det vil si at brukerstedet sendte papirbilag til kortselskapet for oppgjør. I takt med den digitale utviklingen skjer betalingsoverføringen nå elektronisk. Overførsler fra betalerens til mottakerens konto skjer ved at betalingskortet blir avlest elektronisk av en betalingsterminal, og så registreres og kontrolleres overførselen direkte i bankenes datasentraler.

Nye betalingskort kan brukes til kontaktløs betaling. Dette er markert med et eget symbol på kortet (se bildet). Brukersteder som støtter kontaktløs betaling, vil vise dette ved å ha samme symbol på betalingsterminalen. Kontaktløs betaling følger internasjonale standarder og er underlagt strenge sikkerhetskrav. Kontaktløs betaling er mulig for beløp inntil 500 kroner per kjøp. For beløp over 500 kroner må man fortsatt bruke PIN-kode. Bruken av kontaktløs betaling har økt raskt, blant annet fordi dette var et av tiltakene som ble anbefalt for å hindre smittespredning av covid-19. Av 2002 millioner kortbetalinger i fysiske betalingsterminaler i 2017 ble 22 millioner (1,1 prosent) gjort kontaktløst. I 2024 var 92 prosent av betalingene på fysiske betalingsterminaler kontaktløse.

Ved utgangen av 2024 var det totalt utstedt 12,6 millioner betalingskort i Norge. I gjennomsnitt brukte hver nordmann betalingskort 572 ganger i 2024 (550 ganger i 2023). I 2024 ble det utført 3156 millioner transaksjoner med norske betalingskort, og av disse var 843 millioner internettbetalinger. Det ble også gjennomført 21 millioner kontantuttak. I 2024 ble 49 prosent av transaksjonene gjort med debetkortsystemet BankAxept, men andelen betalinger med internasjonale kort er økende (se figur). Andelen økte med 16 prosent fra 2023 til 2024, og andelen transaksjoner med internasjonale kort var 51 prosent i 2024. Den gjennomsnittlige verdien på korttransaksjoner hadde en fallende trend frem til 2019. Verdien har siden hatt en svak økning, Gjennomsnittlig verdi på en korttransaksjon var 398 kroner i 2023 og 406 kroner i 2024.

Betaling skjer nå i økende grad ved hjelp av mobilteknologi, både ved betaling på fysiske brukersteder og ved internetthandel. Disse betalingene har som regel et betalingskort som underliggende betalingsinstrument. I 2024 ble 12 prosent (279 millioner) av betalinger i betalingsterminaler gjennomført med smarttelefon, klokke eller armbånd, en økning fra 8 prosent i 2023. Mobilbetaling er mulig gjennom ulike mobilapplikasjoner som tilbyr mobile brukervennlige grensesnitt for betalinger. Smarttelefonens teknologi kan også brukes til sikker autentisering av betalinger. Betaling ved bruk av smarttelefon erstatter en del av betalingskortbruken og bruk av kontanter.

• forbrukslån
• gjeldsbelastning
• kredittkort
• Vipps

• Norges Bank. Det norske finansielle systemet 2021
• Norges Bank. Kunderetta betalingsformidling 2024. Nettrapport