arielglass

Arielglass tar sitt utgangspunkt i en glasspost i klart glass. Denne blir dekket med et eller flere lag farget glass. Når glasset er blitt nedkjølt dekkes det med isolasjonstape eller gummi. Deretter skjærer man ut mønster etter kunstnerens tegning og sandblåser dekoren, slik at det dannes et negativt relieff i glasset. Så varmes glasset opp og tilføres et tynt lag med glass (overfangsglasset), slik at det negative relieffet blir til luftlommer mellom glasslagene. Ofte blir ytterligere et lag med farget, eller ufarget glass lagt på før selve objektet får sin endelige form.

Teknikken er tidkrevende, vanskelig og med en stor prosentandel mislykket vare.

Gustaf Bergkvist som var mesterglassblåser på Orrefors Glasbruk utviklet ariel-teknikken, inspirert av broren Knut Bergkvist som i 1916 utviklet graal-teknikken.

Det første kunstglasset i ariel-teknikken ble designet av Edvin Öhrström og utført av Gustaf Bergkvist i 1937. Denne kuleformede vasen er med abstrakte luftbobler i klarglass. Navnet til teknikken ble gitt av Edward Hald, inspirert av luftånden Ariel i William Shakespeares skuespill Stormen.

Orrefors' første kolleksjon arielglass ble vist på verdensutstillingen i Paris i 1937. I perioden 1937–1946 laget Orrefors 375 arielglass. Öhrström designet brorparten, Vicke Lindstrand designet 22, mens Edward Hald kun designet ett.

Flere designere ved Orrefors har etterpå tatt i bruk ariel-teknikken, blant annet Ingeborg Lundin.

• glasskunst
• Kunsthåndverk og design i Sverige

• Ostergard, Derek and Nina Stritzler-Levine. The brilliance of Swedish Glass, 1918-1939: An Alliance of Art and Industry. Yale University Press. New Haven/London, 1996
• Holkers, Märta & Folke Homér (1991). Edvin Öhrström: Skulptör i glas, Carlssons/Glasmuseet