Tian er en kinesisk guddom som enten bor i eller er identifisert med himmelen. Tian, som er kjent fra Zhou-dynastiet (rundt 1100–256 fvt.) av, var kilden til keiserens autoritet (tian-ming, 'himmelens mandat'), og lydhÃļr for menneskenes bÃļnner og behov.

Faktaboks

Etymologi
kinesisk ‘himmel’

I de ulike filosofiske tradisjonene betegnet tian et upersonlig prinsipp, med ulike betydninger: 'naturlov, skjebne'. Nykonfusianistene (Tang- og Song-dynastiene, 618–1279) lanserte begrepet tian-li, 'det himmelske prinsipp', i betydningen 'moralsk fullkommenhet, samvittighet eller kosmisk prinsipp'.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktÃļr svarer nÃĨr de kan. Det kan ta tid fÃļr du fÃĨr svar.

Du mÃĨ vÃĶre logget inn for ÃĨ kommentere.

eller registrer deg