TT-ordningen

Formålet med TT-ordningen er å gi personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å delta i samfunnsliv og sosiale aktiviteter på lik linje med andre.

For å bli godkjent som TT-bruker kreves dokumentasjon på varig forflytningshemming. Typiske brukere er eldre med aldersrelaterte forflytningsproblemer, personer med fysiske funksjonsnedsettelser, synshemmede, personer med psykisk utviklingshemming og rullestolbrukere.

Det er fylkeskommunene som utarbeider regelverk, fastsetter brukerkvoter og fordeler tilgjengelige midler til brukerne, mens kommunene har ansvar for brukergodkjenning. Brukerne får utstedt et elektronisk betalingskort (TT-kort) som enten inneholder et pengebeløp (verdikort) eller et visst antall turer (turkort). Når kortet brukes, betaler brukeren kun en egenandel, enten som fast beløp per tur eller som prosentandel av turprisen. Kortløsninger og økonomisk oppgjør med transportør håndteres av eksterne leverandører.

Det er om lag 110 000 godkjente TT-brukere i Norge. Brukerandelen (andel brukere av befolkningen) varierer betydelig mellom fylkene, fra vel 1 prosent i tidligere Vest-Agder til 3 prosent i Troms. Årlige ytelser (reisebeløp) differensieres normalt etter brukerstatus, alder, funksjonshemming og avstand til nærmeste servicesenter. I 2021 gav Oslo størst ytelse per bruker med 18 000 kroner årlig, mens brukerne i Nordland og Finnmark kun fikk 1500 kroner å reise for. Gjennomsnittlig ytelse per bruker var 2671 kroner.

I 2021 brukte fylkeskommunene rundt 580 millioner kroner på TT-ordningen, hvorav 30 milloner kroner gjaldt administrasjon av ordningen. Nesten halvparten av utgiftene er knyttet til ordningen i Oslo. Antall gjennomførte TT-turer er noe usikkert, men lå sannsynligvis rundt 2 millioner kroner dette året for landet som helhet.

I 2025 ble et utvidet tilbud til TT-brukere med særskilt behov (rullestolbrukere, blinde/sterkt svaksynte og døvblinde), som startet som en prøveordning i tre fylker i 2012, gjort landsdekkende. Ordningen innebærer at brukerne i målgruppen, i kombinasjon med fylkeskommunal TT, skal sikres inntil 200 fritidsreiser per år.

TT-ordningen er preget av ulik praksis mellom fylkene, både knyttet til godkjenning, ytelser og ressursbruk. Det er utfordringer knyttet til feilbruk, særlig ved at TT-kort benyttes til helserelaterte reiser som skal dekkes av helseforetakene.

De siste årene har det vært en utvikling mot færre godkjente brukere, men med økt målretting mot de med størst forflytningsvansker. Samtidig har enkelte fylker redusert ytelsene, noe som har ført til færre turer for brukerne. Service- og bestillingsruter har blitt etablert som et supplement til TT-ordningen, og økt bruk av universelle transportløsninger vil kunne dekke transportbehovene til en aldrende befolkning og frigjøre ressurser til de med størst behov for TT. Det er imidlertid et politisk og økonomisk spørsmål hvorvidt ordningen skal styrkes, og i hvilken grad universell utforming av kollektivtrafikken kan redusere behovet for TT.

• funksjonshemming
• kollektivtransport