Hurdal

Berggrunnen i Hurdal består av Oslofeltets syenitter, som danner kollete, skogkledde åser med forholdsvis store høydeforskjeller. Hurdals to høyeste punkt er Fjellsjøkampen i nord og Lushaugen på grensen til Gran kommune i Innlandet i vest. Begge disse åsene rager 812 meter over havet. Ellers i kommunen når åsene 650 til 800 moh.

Den vestlige delen av kommunen, omkring Skrukkelia, er et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse. Landskapet er et kupert skogsområde som ligger mellom 330 og 800 moh. Skrukkelisjøen på 329 moh. er sentral i landskapet og renner ut i Gjødingelva. Det er et typisk skogfinsk kulturområde vest for Finnskogen.

Ved munningen av Gjødingelva ligger et lite område med kambrosiluriske skifere. Hurdalselva, som munner ut i nordenden av Hurdalssjøen, er det andre viktige tilløpet til Hurdalssjøen.

Hurdal er den minste kommunen i Akershus når det gjelder innbyggertall. Dagens bosetning er hovedsakelig langs vestbredden av Hurdalssjøen og i Hurdalselvas dalføre. Det forventes sterk befolkningsvekst frem til 2050, slik som for hele Romerike.

Hurdal har høyest andel sysselsatte i primærnæringene i Akershus. Brukene er små og har vært drevet kombinert med skogsarbeid hos Mathiesen Eidsvold Værk, som eier mer enn ¾ av skogen. Driften er etter hvert blitt sterkt rasjonalisert, og det er blitt langt færre arbeidsplasser i skogen. Avvirkningen i 2018 utgjorde 51 500 kubikkmeter, for det aller meste gran.

Hurdal er kommunen med tiende størst vannkraftproduksjon i Akershus, men er en liten kraftkommune på landsbasis. Kommunen har ett vannkraftverk, Flaen Mølle (i drift fra 2006), med en årlig produksjon på 0,02 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Hurdal har noe småindustri basert på skogsdrift, blant annet sagbruk og trevareindustri. En del turisme finnes både sommer og vinter. Halvparten av innbyggerne har arbeid i andre kommuner, først og fremst i Ullensaker, Oslo og Eidsvoll. Nær Torget ligger Mathiesen Eidsvold Værks administrasjon og planteskole med produksjon særlig av granplanter.

Hurdal har riksveiforbindelser sørover på begge sider av Hurdalssjøen, riksvei 180 langs østsiden til E6 ved Eidsvoll verk og riksvei 120 langs vestsiden til Nannestad og Gardermoen. Videre går riksvei 180 gjennom Skrukkelia vestover til Hadeland, og en viktig fylkesveiforbindelse østover til Eidsvoll ved Minnesund. På Totenåsen og i skogområdene finnes et nett av skogsbilveier.

Driftsteknisk sentral for Norsk institutt for skogforskning ligger nederst i Skrukkelias dalføre. På østsiden av Hurdalssjøen ligger Hurdalsenteret for blinde og svaksynte, drevet av Norges Blindeforbund. Her ligger også Haraldvangen leirskole for barn. Hurdal leirsted eies av Normisjon.

Hurdal hører til Øst politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen er med i regionrådet Gardermoregionen sammen med Eidsvoll, Gjerdrum, Nannestad, Nes og Ullensaker. Kommunen tilhører også delregionen Ytre nord i Stor-Oslo i Osloregionen.

Hurdal kommune tilsvarer soknet Hurdal i Øvre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hurdal til Øvre Romerike fogderi i Akershus amt.

Hurdal ble tidlig bosatt; gravhauger fra bronsealderen er funnet på en holme i Hurdalssjøen. På 1600-tallet innvandret en rekke familier fra Finland (skogfinner) og slo seg ned i utkanten av bygda, Skrukkeli og Brattli i vest. Mange stedsnavn vitner om denne finske innvandringen.

Den første gården som ble ryddet var Gjøding, som i dag er Hurdal Prestegård. Hurdals Verk nord for Torget ble drevet som glassverk i perioden 1755 til 1895. Omkring 1800 var det landets største glassverk med vel 300 arbeidere. Verket eies nå av Norsk Luthersk Misjonssamband og drives som folkehøyskole.

I Hurdal finnes flere nedlagte jerngruver (jamfør Eidsvold Værk). Hurdal kirke som er oppført i 1681–1687 med tilbygg fra 1793, har mye verdifullt inventar. På Garsjø nord i kommunen, ved den gamle kongeveien mellom Oslo og Trondheim over Totenåsen, ligger Hurdal bygdetun. Nord i bygda ligger Rognlisaga, som er ei restaurert sirkelsag som er drevet av vasshjul. Vest for Brattlia ligger Knaisætra med flere godt bevarte seterhus.

Hurdal har flere hoteller og overnattingssteder samt campingplass. Hurdal Skisenterved Melby nordvest for Hurdal Verk er et av Oslo og Akershus' største alpinanlegg. Spark-VM arrangeres årlig siden 2010.

Kommunevåpenet, som ble godkjent i 1988, har en gull grankongle mot en grønn bakgrunn. Motivet henspiller på at kommunen har mye granskog.

Navnet kommer av norrønt Hurðardalr, av elvenavnet Hurð, kanskje sammenheng med hverfa, ‘snu’, eller hurð, ‘dør’. Navnet forekommer i tidligere tider også skrevet Urdadalr, trolig Urdalen; ‘en dal rik på stein’.

• Akershus
• Romerike
• Stor-Oslo
• Osloregionen
• Hurdalssjøen
• Totenåsen
• Mathiesen Eidsvold Værk
• Hurdal Verk
• Hurdal kirke

• Hurdal kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Hurdal

• Tveter, Olav: Hurdal bygdebok, 1958–1973, to bind.