Foreldre: Biskop Eiler Eilersen Hagerup (1718–1789) og Edvardine Magdalene Margrethe Christie (1755–1830).
Gift i 1808 med Ingeborg Benedicte Janson (1786–1849), datter av kjøpmann, hoffagent Herman Didrich Janson (1757–1822) og Christiane Benedicte Krohn (1762–1788).
Søstersønn av Werner Hosewinckel Christie (1746–1822); fetter av Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849); farfar til Nina Hagerup (1845–1935; se Nina Grieg); morfar til Edvard Grieg (1843–1907), Edvard Hagerup Bull (1855–1938), Schak August Steenberg Bull (1858–1956) og Henrik Janson Bull (1859–1943).
Edvard Hagerup var en populær embetsmann og politiker i Bergen tidlig på 1800-tallet.
Edvard Hagerup var en norsk jurist, embetsmann og politiker. I perioden 1822–1852 var han etter tur amtmann i begge Bergenhus-amtene (Nordre Bergenhus og Søndre Bergenhus) og stiftamtmann i Bergen, og han representerte hjembyen på Stortinget i flere perioder (første gang på det overordentlige Storting i 1814).
Som embetsmann og politiker nøt han stor anerkjennelse og respekt, og hans menneskelige egenskaper gjorde ham svært populær i det bergenske bysamfunnet.
Edvard Hagerup var sønn av biskop Eiler Eilersen Hagerup. Hagerup ble dimittert fra Bergens katedralskole i 1797 og studerte deretter jus ved Københavns Universitet. Han tok embetseksamen i 1802 og den praktisk-juridiske prøve i 1805.
Etter tre år som volontør ved Bergens stiftskontor ble han i 1807 rådstueskriver i byen, og i 1815 ble han assessor i stiftsoverretten samme sted. Han ble amtmann i Nordre Bergenhus i 1822, i Søndre Bergenhus i 1831 og stiftamtmann i Bergen stiftamt i 1834. Det sistnevnte embetet innehadde han til 1852.
Hagerup var førsterepresentant for Bergen på det overordentlige Storting i oktober–november 1814, og stemte som de andre bergensrepresentantene mot unionen med Sverige. Han var senere vararepresentant i 1818, 1821 og i 1833 og fast representant i 1824, i 1827 og 1828. Under stortingssamlingen i 1824 var han visepresident i Lagtinget og president samme sted i 1827 og 1828. Han var også president under riksrettssaken i 1827 mot finansminister Jonas Collett. I 1836 avslo han en oppfordring om å tre inn i regjeringen.
Hagerup var medlem i Det Nyttige Selskab fra 1811, og i 1825 satt han i komiteen som skulle utarbeide lover, ruteplan med mer for byens første dampdrevne passasjerskip, D/S Oscar, som ble satt inn i rute mellom Bergen og Christiania (Oslo) i 1827. Han var styremedlem i bergensavdelingen av Norges Bank fra 1832 og i Landhusholdningsselskabet for Bergens By og Stift i 1831–1848. Han etterlot seg et legat som blant annet tilgodeså Det Nyttige Selskab, Bergens Kunstforening, Nygaards Parkselskab og Bergens Teaters Pensionsfond.
Hagerup var medlem av foreningen Quodlibet i hele perioden den besto (1813–1836). Dette var en akademisk venneklubb, stiftet av Hagerups fetter, stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie, nærmest som en fortsettelse av Det Norske Selskab i København. Blant de ni medlemmene fra starten var overlærer Lyder Sagen, statsråd Peter Motzfeldt og sogneprest Jonas Rein.
Den sosiale posisjonen som stiftamtmannsembetet ga Hagerup i byen og stiftet, ble forsterket gjennom hans ekteskap i 1808 med Ingeborg Benedicte Janson (1786–1849), som knyttet ham til tre av byens rikeste slekter – Janson, Krohn og Danckertsen. Hagerups kommende kone arvet i 1805 gårdene Haukeland og Landås med en rekke underliggende gårder. Disse gikk gjennom ekteskapet over til Hagerup, sammen med penger og andre eiendommer til en samlet verdi av 217 000 spesidaler.
Av svigerfaren kjøpte han i 1809 Stiftsgården, en av byens første barokkbygninger (oppført i 1704–1705) og byens fornemste og vakreste bygård, som på 1700-tallet hadde vært bolig for sju av hans forgjengere som stiftamtmenn. I Hagerups eiertid ble det gjennomført omfattende ombygginger, som ga bygningen dens nåværende interiør. Siden hans tid har huset også gått under betegnelsen Hagerupgården.
Edvard Hagerup ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden i 1815, fikk kommandørkorset i 1829 og storkorset i 1844. I 1849 ble han tildelt storkorset av St. Olavs Orden. Hagerup døde i Bergen i 1853 og ble begravd på St. Jakobs kirkegård.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.