Agen

Næringslivet i Agen er tradisjonelt dominert av landbruk, og byen har et sterkt renommé som sentrum for sviskeproduksjon, hvor den ofte omtales som «kapitalen for svisker». I dag omfatter det lokale næringslivet flere viktige sektorer:

• farmasøytisk industri
• sko- og lærvareproduksjon
• handel og matvareindustri, særlig frukt- og grønnsaksforedling.

Offentlig administrasjon grunnet byens rolle som administrativ senter er viktig, og landbruket utgjør fortsatt en vesentlig del av økonomien.

Agen var kjent som Aginnum i romertiden. Den nevnes av Julius Cæsar i hans omtale av gallerkrigen, og flere betydelige ruiner fra romertiden finnes fortsatt. Under hundreårskrigen skiftet byen flere ganger mellom fransk og engelsk kontroll. Siden 300-tallet har Agen vært bispesete, noe som skjedde kort tid etter de kristenforfølgelsene under keiser Diokletian. Sainte Foy og Saint Caprasius, som led martyrdøden ved halshugging og tortur, ble byens helgener.

Byen bærer fortsatt sterkt preg av sin middelalderske struktur, med trange brosteinsgater, romanske kirker som katedralen Saint-Caprais d’Agen fra 1100-tallet, gotiske byggverk som jakobinerkirken fra slutten av 1200-tallet, samt renessansearkitektur – blant annet rådhuset og flere adelspaléer fra 1500- og tidlig 1600-tallet. Sammen viser dette byens lange og sammenhengende historie.

I 1856 fikk Agen jernbane, noe som styrket byens rolle som sentralt knutepunkt for regionen. Dette la grunnlaget for videre vekst i byens foredlingsindustri, og åpnet samtidig for utvikling av en farmasøytisk industri. I dag forener byen sin historiske arv med rollen som utdannings- og administrasjonssentrum i Lot-et-Garonne.

• Frankrike
• Frankrikes geografi
• Aquitaine