Mosambik har en rik og variert musikkultur, og liten grad av urbanisering har bidratt til at lokale tradisjoner i stor grad er holdt ved like. I nord merkes den islamske pÃĨvirkningen i form av ornamentert enstemmig sang, enstrenget fele og daira (tamburiner). I den sentrale delen finnes en rekke komplekse musikkformer for timbila (balafon) og ulike mbiraer (ndimba, njari, og nyonganyonga), og dessuten mange strenge- og blÃĨseinstrumenter. SÃĶrlig berÃļmt er chopifolket for sine ensembler med opptil 30 timbila i fem stÃļrrelser, perkusjonsinstrumenter og dansere som ogsÃĨ synger. Sentrale utÃļvere her er Venancio Mbande (1933â2015) og Eduardo DurÃĢo Lamussene (1952â).
Trommeensembler er utbredt, med fra tre til et dusin trommer stemt i ulike toneleier, ofte med mindre spente skinn enn de mer kjente vestafrikanske djembene, noe som gir en mÃļrkere klang og lavere volum. Trommer spiller ogsÃĨ en dominerende rolle sammen med andre instrumenter og i forbindelse med dans og sang. Horn, ben- og treflÃļyter og en slags okarina er sÃĶrlig vanlig blant gjetere.
Marrabentamusikken har stadig blitt mer populÃĶr i Mosambik og er i dag den mest kjente musikkstilen fra Mosambik internasjonalt. Marrabenta er en fusjon av vestlig populÃĶrmusikk og mosambikansk tradisjonsmusikk med lokale instrumenter. Marrabenta fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Orchestra Marrabenta Star de Moçambique som ble dannet i 1979 og som turnerte Europa og andre deler av verden. Mange av de mest populÃĶre musikerne i Mosambik i dag startet sin karriere i denne gruppen, som Stewart Sukuma (1963â).
