tannstein

De fleste voksne og barn får tannstein. Den viktigste årsaken til tannstein er dårlig munnhygiene, men røyking, munntørrhet og kosthold kan også ha betydning.

Tannstein består av ulike kalsiumfosfat-forbindelser som varierer både innad i tannsteinen på samme tann og avhengig av lokalisasjon i munnhulen. Mineralisering av bakteriebelegg kan starte allerede etter ett døgn, men nydannet tannstein er sjelden synlig før etter én til to uker.

Supragingival tannstein er synlig og har ofte en hvit eller gul farge. Selv om tannsteindannelse forutsetter bakteriebelegg på tennene, avhenger også dannelsen av supragingival tannstein av spyttproduksjon og -sammensetning. Derfor finner man oftere supragingival tannstein på baksiden av fortennene i underkjeven og på jekslene i overkjeven, som ligger nær de store spyttkjertlene under tungen og i kinnet.

Subgingival tannstein har ofte en mørkere farge og er ikke synlig da den ligger under tannkjøttet. Subgingival tannstein mineraliseres ikke av mineraler fra spyttet, men av mineraler som utfelles fra gingivalvæsken. Gingivalvæske er et blodserum-lignende serøst eksudat fra tannkjøttslommen.

Tannstein kan gi symptomer i form av misfarging av tenner og at tennene får en ru overflate. På lengre sikt kan det gi dårlig ånde, blødende tannkjøtt og tannkjøttsykdommer.

Tannstein alene er ikke sykdomsfremkallende. Tannstein blir imidlertid alltid dekket av et ikke-mineralisert, levende bakteriebelegg. Det er derfor viktig å fjerne tannstein for å forebygge eller behandle tannkjøttsykdommer som gingivitt og periodontitt. Tannstein bør fjernes av en tannlege eller tannpleier.

Det viktigste man kan gjøre for å forebygge og redusere mengden tannstein som dannes, er å gjøre god og regelmessig tannrengjøring selv. Dette innebærer tannpuss og bruk av tanntråd eller interdentalbørster.

• tennene
• munnhulesykdommer
• tannrengjøring