Hopp til innhold

Viggo Ree

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viggo Ree
Født19. juni 1950[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Nordre Osen[3]
BeskjeftigelseIllustratør, grafiker, frimerkekunstner, grafiker Rediger på Wikidata
FarEdmund Ree[3]
BarnBenjamin Ree
NasjonalitetNorge
Medlem avTegnerforbundet[4]

Viggo Ree (født 1950) er en norsk billedkunstner, naturverner og sakprosaforfatter.

Som tegner, maler og grafiker er han særlig kjent for sine motiver av pattedyr og fugler i norsk natur. Viggo Ree har også illustrert og gitt ut flere bøker, blant annet felthåndbøker om fugler.

Bakgrunn og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Viggo Ree ble født på gården Søndre Skaveren i Nordre Osen i Åmot i Østerdalen. I 1956 flyttet familien til Deset i Åmot kommune og i 1958 til Jeløy i Moss. Han tok examen artium på Moss gymnas i 1970 og kunstutdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo 1976–1980.[5] Han har hatt eget grafikkverksted fra 1981.

Billedkunstner

[rediger | rediger kilde]

Som kunstner arbeider Ree stort sett med akvarellmaleri, kobbergrafikk og tusjtegning – nesten utelukkende med dyremotiver. Han har illustrert en rekke bøker, tidsskrifter og aviser og har utført grafikkoppdrag for Den norske Bokklubben, Pengelotteriet og 7 plansjer til det britiske ornitologiverket Handbook of the Birds of Europe, the Middle East and North Africa, Vol. 5. I 1983 laget han Feltbok – bestemmelse av fugl og pattedyr under jaktsesongen for Direktoratet for naturforvaltning med reviderte utgaver i 1989, 1994, 1997, 1999, 2002, 2005 og 2008. I tillegg er feltboken inkludert i flere utgaver av ABC for jegerprøven.

Ree utformet i 1987 diplom i anledning av at kong Olav V ble første æresmedlem i Det Norske Svalbardselskap.[6] I 1991 laget han en akvarell (motiv av polarsvømmesniper) for Verdens Naturfond i anledning av at kong Harald V hadde vært president i i organisasjonen i 20 år. [7] I årene 1987–1999 lagde Ree svarthvit-illustrasjoner med motiv av rovpattedyr og rovfugler til forsidene på de fire årlige utgavene av Foreningen Våre Rovdyrs medlemstidsskrift Våre Rovdyr.

Hans verker er innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Norsk kulturråd, Bokklubbens kunstforlag, Postmuseet, Moss Kunstforening, Norsk Skogmuseum, Svanhovd Miljøsenter, Sør-Varanger og av flere kommuner. Ree har deltatt på Høstutstillingen, Østlandsutstillingen, Föreningen naturmålare i Norden med utstillinger i Sverige og Bird Art Exhibition i Wausau, Wisconsin, USA Han har også deltatt på utstillinger i Vitenskapsmuseet i Trondheim 1983, Moss Kunstforening 1985 og 1998, Norsk Skogmuseum, Elverum 1988, Risør Kunstforening 1989, Soli Brug Galleri 1989 og 2014, Jeløy Naturhus 1989, Tøyen hovedgård 1993, Galleri ORO i Elverum 2004, 3xRee i Grue 2004 og Åsnes kunstforening 2005.

Naturverner

[rediger | rediger kilde]

Ree har i en rekke år også arbeidet med biologi og naturvern. Han har blant annet vært observatør og ringmerker for Estacion Biologica de Doñana (Sevilla) i Doñana nasjonalpark (Las Marismas) i Sør-Spania 1970–1971,[8] vært engasjert i "Kontaktgruppen for Kurefjorden" med feltstudier i 1972,[9] deltatt i trekkfuglundersøkelser på Utsira 1972–1975,[10] freelance-engasjement på Zoologisk museum i Oslo 1973–1987[11] og har deltatt på Norsk Polarinstitutts ekspedisjoner til Arktis i 1981, 1982 og 1990.[12]

Han har også arbeidet aktivt for sikring av våtmarker i i Tyrifjorden-området. I 1995 deltok han i Norsk Ornitologisk Forenings overvåking av hekkende vannfugler i Steinsfjorden og Tyrifjorden. På dette tidspunktet var 3,2 km² av våtmarkene vernet. Overvåkingsarbeidet ble senere utvidet til å omfatte hele Tyrifjorden våtmarkssystem i de fire kommunene Hole, Ringerike, Modum og Lier. Hekkefuglovervåkingen og vinterfugltellingen fortsatte til 2020 da regjeringen sluttførte prosessen med et samlet verneareal i våtmarkssystemet på 32,5 km². Han har også gjennom flere år arbeidet for vern av det klassiske kulturlandskapet i Maridalen.

Han har vært fagdommer i NRKs "Kvitt eller dobbelt" under temaet Norske fugler (1985, 1990, 1994) og har forelest om sjøpattedyr og sjøfugl på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Utgitte bøker: Fugleguiden i 1993 (med Peter Hayman) og barneboken Dyrenes barn i 1995 (begge på Schibsteds Forlag). Redaktør av flere utenlandske fuglebøker utgitt på norsk – blant annet Gyldendals store fugleguide – Europas og middelhavsområdets fugler i felt. Han har også gjennomført flere studiereiser i Europa, Midtøsten, Afrika og Orienten.

Ree har fra 1975 vært medlem i BirdLife Norges (tidligere Norsk Ornitologisk Forening) navnekomité for fugl (NNKF) som i perioden 1990–2008 sørget for å gi norske navn på verdens fuglearter. Fra 2002 har han vært medlem i Norsk Zoologisk Forenings navnekomité for pattedyr. Han har publisert over 700 populærvitenskapelige arbeider – hovedsakelig om ornitologi, store pattedyr og naturvern.

I de senere år har Ree som billedkunstner og forfatter i særlig grad fokusert på sjøpattedyr, store rovdyr og truete dyrearter.

Ree ble i januar 2008 kåret til en av Norges 10 miljøhelter av Aftenposten.[13]

Frimerkekunstner

[rediger | rediger kilde]

Rees akvareller er brukt på flere norske frimerker. Først ti frimerker i serien «Norske fugler» 1980–1983. De første utgivelsene i 1980 hadde motiv av standfuglene fossekall og kjøttmeis. I 1981 ble fire av Rees malerier benyttet i denne serien med motiv av de to truede artene dverggås og vandrefalk samt de to alkefuglene lundefugl og teist. Året etter utga Postverket to frimerker med sangfuglene blåstrupe og rødstrupe. I 1983 ble serien avsluttet med to frimerker med motivet «Fugler på Svalbard» – hvitkinngås og alkekonge. Ree utformet også Postverkets julefrimerker i 1985 med motiv av dompaper.

I perioden 2015–2018 ble 11 av hans malerier brukt i serien «Fugler». De to første hadde motiv av blåmeis og toppmeis.[14][15] I 2016 kom det frimerker med linerle, steinskvett, praktærfugl og ærfugl, og året etter to frimerker der dvergfalk og lerkefalk var motiver. Utgivelsen med dvergfalk ble kåret til Norges vakreste frimerke i 2017. I 2018 ble fugleserien avsluttet med snøugle, lappugle og fjellvåk. Frimerket med motiv av snøugle ble i 2019 kåret til verdens vakreste frimerke i 2018 av det spanske frimerketidsskriftet El Eco. Det 23. frimerket med Rees fuglemotiver ble utgitt i 2019, da Posten Norge ga ut frimerke med hans akvarell av fossekallen som Norges første frimerke med lyd.

Ree bor i Stokke i Sandefjord kommune, etter flere år på Jeløy i Moss og i Hole kommune i Buskerud.

Han er far til dokumentarfilmskaperen Benjamin Ree, bror til billedkunstneren Elisabeth Ree, sønn av kunstmaleren Edmund Ree fra Jeløy, sønnesønn av forfatteren Ørnulf Ree fra Jeløy og oldebarn av forfatteren Nils Kjær fra Holmestrand.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Viggo_Ree, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ KulturNav, KulturNav-ID 957d68ac-d5e6-4121-9b26-9a46f5bf9058, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Viggo_Ree, besøkt 16. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ www.tegnerforbundet.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ 75 års omtale i Aftenposten 19. juni 2025
  6. ↑ Aftenposten 10.12.1987, s. 14
  7. ↑ «Aftenposten». 20. september 1991. s. 4.
  8. ↑ Sterna 12 (4) 1973: 225–268
  9. ↑ Østfold-Natur nr. 45 [2011]: 1–80)
  10. ↑ Sterna 16 (3) [1977]: 113–202
  11. ↑ Fauna 27 (1) 1974: 59, Sterna 14 (3) 1975: 169–174, Vår Fuglefauna 2 (2) 1979: 144
  12. ↑ Fauna 36 (4) 1983: 105–118, Fauna 43 (4) 1990: 142–144
  13. ↑ A-magasinet 4. jan. 2008
  14. ↑ Frimerkeposten nr 1. 2015 side 6 og 7.
  15. ↑ Oslo Filatelistklubb (2016). Norgeskatalogen 2016. ISBN 9788299761895. Arkivert fra originalen 29. mars 2017.
  16. ↑ Digital blakopi av Viggo Rees Bestemmelse av fugl og pattedyr under jaktsesongen (Direktoratet for naturforvaltning, 5. utgave 1999)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Viggo_Ree&oldid=25880593»