Nan Goldin
| Nan Goldin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. sep. 1953[1][2][3][4] (72 år)Washington D.C.[5][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Fotograf, grafiker, multimediakunstner, filmregissør, dokumentarist, kunstner, manusforfatter, aktivist | ||
| Utdannet ved | School of the Museum of Fine Arts Tufts University | ||
| Partner(e) | Siobhan Liddell[8] | ||
| Nasjonalitet | USA[9][10] | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2006)
Hasselbladsprisen (2007; forrige: David Goldblatt)[11] Lucie Awards (2014)[12] Time 100 (2022)[13] Women In Motion Award for Photography (2025) Royal Photographic Society Award (2018)[14] | ||
Nan Goldin (født 1953 i Washington, DC) er en amerikansk kunstfotograf.
Hun er mest kjent for sine personlige fotografier, i en estetisk snapshotsjanger.[trenger referanse]
Goldin vokste opp i en jødisk øvre middelklassefamilie i Boston. Hun ble introdusert til fotografi da hun var 15 år av en lærer på en skole i Boston. Hovedgrunnen til at hun begynte å fotografere var for ikke å glemme.[trenger referanse] Hennes eldre søster begikk selvmord og Nan begynte å fotografere menneskene rundt seg, det var hennes måte å holde dem i live.[trenger referanse] De første fotografiene hun viste frem var fra det homoseksuelle og transvestittmiljøet i Boston. Etter eksamen flyttet hun til New York City, hvor hun først begynte å fotografere undergrunnsmusikkmiljøer i storbyen. Etter hvert ble hun en del av et rusmiljø som utviklet seg i nabolaget Bowery på Manhattan.[trenger referanse]
Fotografiene fra denne perioden, fra rundt 1980 til 1986, er en del av serien The Ballad of Sexual Dependency. Disse fotografiene er svært personlige, og til dels selvbiografiske.[trenger referanse] De viser rusmiddelbruk, fester, voldelige parforhold osv. Mot 1990-årene var de fleste av de hun hadde fotografert i denne serien døde.[trenger referanse] Goldin har også laget flere serier som omhandler aids, etter at hun opplevde å miste flere av sine venner til sykdommen.
Siden 1995 har hun blant annet vært opptatt av å fotografere undergrunns ungdomskulturer i Tokyo, blant annet har hun laget bokprosjekter i samarbeid med den kjente japanske fotografen Nobuyoshi Araki, landskapsbilder fra Italia og New York, og fotografier fokusert rundt familieliv.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID EBchecked/topic/1255987/Nan-Goldin[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nan-Goldin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ CLARA, «Nan Goldin», CLARA-ID 3114[Hentet fra Wikidata]
- ↑ RKDartists, «Nan Goldin», RKD kunstner-ID 207425[Hentet fra Wikidata]
- ↑ RKDartists, RKD kunstner-ID 207425[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Artnet, Artnet artist ID nan-goldin[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.telegraph.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ↑ bombmagazine.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.workwithdata.com, besøkt 10. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 7532, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.hasselbladfoundation.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Nan Goldin», besøkt 7. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ time.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Centenary Medal», verkets språk britisk-engelsk, besøkt 7. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nan Goldin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nan Goldin på Internet Movie Database
- (fr) Nan Goldin på Allociné
- (en) Nan Goldin på AllMovie
- (en) Nan Goldin hos The Movie Database
- (en) Nan Goldin på Discogs
- (en) Nan Goldin på MusicBrainz
- (en) Nan Goldin på Spotify
- (en) Nan Goldin på Instagram
