Herbert Blomstedt

Herbert Blomstedt
	Herbert Blomstedt i 2023.
Født	Herbert Thorson Blomstedt; 11. juli 1927; Springfield
Død	4. nov. 2026 (99 år); Göteborg
Beskjeftigelse	Dirigent, musiker
Utdannet ved	7 oppføringer Uppsala universitet; New England Conservatory of Music; Kungliga Musikhögskolan; Internationale Ferienkurse für Neue Musik; Schola Cantorum Basiliensis; The Juilliard School; Tanglewood Music Center
Nasjonalitet	Sverige
Utmerkelser	16 oppføringer Stern der Völkerfreundschaft in Silber (1979); Ridder av Dannebrog (2007); Schockprisen i musikk (2014); Litteris et Artibus (1979); Léonie Sonnings musikkpris (2016); Æresdoktor ved Göteborgs Universitet (1999); Brahms-Preis (2017); Bach Medal (2011); Ditson Conductor's Award (1992); Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2022); Serafimermedaljen (2012); Ridder av Nordstjerneordenen (1971); Anton Bruckner Award (2001); Opus Klassik (2023); Praemium Imperiale (2026); Medaljen för tonkonstens främjande (1998)
	Musikalsk karriere
Sjanger	Klassisk musikk
Aktive år	1954–2026
Plateselskap	Decca Records, Eterna, EMI
IMDb	IMDb
	Herbert Blomstedt på Commons

Herbert Thorson Blomstedt (1927–2026) var en svensk dirigent.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av svenske foreldre, pastor i syvendedagsadventistene Adolf Blomstedt og hans hustru Alida Thorson. De flyttet til Finland da Herbert var et par år gammel, og bodde der i fem år.^{[trenger referanse]}

Han ble utdannet ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm og ved universitetet i Uppsala. Deretter studerte han orkesterledelse ved Juilliard School of Music i New York blant annet for Leonard Bernstein, samtidsmusikk i Darmstadt samt renessanse- og barokkmusikk ved Schola Cantorum Basiliensis.

Han arbeidet senere som assistent for Igor Markevitsj i Salzburg og for Leonard Bernstein i Tanglewood.

Karriere

I 1954 debuterte han som dirigent med Kungliga Filharmoniska Orkestern i Stockholm og arbeidet som sjefdirigent for en rekke skandinaviske ensembler. Han var dirigent for Norrköpings symfoniorkester 1954–1962, professor ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm 1962–1971 og sjefdirigent for Oslo Filharmoniske Orkester fra 1962 til 1968. Han var sjefdirigent for DR SymfoniOrkestret fra 1967 til 1977.

Fra 1975 til 1986 var han sjefdirigent for Øst-Tysklands ledende orkester Staatskapelle Dresden, og arbeidet samtidig som første kapellmester i Sveriges Televisions symfoniorkester (1977–1982) og deretter som sjefdirigent for San Francisco Symphony Orchestra (1985–1995). Etter å ha vært sjefdirigent for Norddeutscher Rundfunks symfoniorkester (1996/1997), ble han den 18. kapellmesteren for Gewandhausorchester Leipzig. Han gikk av som kapellmester for Gewandhausorchester høsten 2005 og ble etterfulgt av italieneren Riccardo Chailly. Som kapellmester for Leipzig-orkesteret besøkte han Norge da Gewandhausorchester holdt konsert i Oslo konserthus i anledning hundreårsmarkeringen.^[hvilken?]

Blomstedt er kjent som en fremragende tolker av skandinaviske symfoniske verker.^{[trenger referanse]} Spesielt Franz Berwald, Wilhelm Stenhammar og Carl Nielsen er komponister hvis verker ofte har klinget under Blomstedts taktstokk.^{[trenger referanse]} Han var også en ledende tolker av verker av Anton Bruckner og Richard Strauss.^{[trenger referanse]} Han dirigerte uroppførelsene av Manfred Weiss’ 3. symfoni og John Harbisons 2. symfoni.

Han foretok tallrike innspillinger på Decca med San Francisco Symphony Orchestra og Gewandhausorchester Leipzig. Til hans utgivelser hører ved siden av verker av Carl Nielsen blant annet Richard Strauss’ «Also sprach Zarathustra» med San Francisco Symphony Orchestra, Brahms’ «Sinfonie Nr. 4 e-moll», Paul Hindemiths «Symphonia Serena» og Felix Mendelssohns «Klavierkonzerte 1 & 2» (med Jean-Yves Thibaudet) med Gewandhausorchester.

Utmerkelser

Nasjonale

– Ridder av Nordstjerneordenen (1971)
– Serafimermedaljen (2012)
– Litteris et Artibus (1979)
– Medaljen för tonkonstens främjande (1998)

Utenlandske

– Ridder av Dannebrog, Danmark (2007)
– Praemium Imperiale, Japan (2026)
– Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2022; stort fortjenstkors 2003)
– Stern der Völkerfreundschaft i sølv, Øst-Tyskland (1979)