Hopp til innhold

Arvid S. Kapelrud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arvid S. Kapelrud
Født14. mai 1912[1]Rediger på Wikidata
Lillehammer[2]
Død23. okt. 1994[1]Rediger på Wikidata (82 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer, bibliotekar Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserFridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1975)
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
FagfeltTeologi,[3] bibliotek- og informasjonsvitenskap[3]

Arvid Schou Kapelrud (1912–1994) var en norsk teolog.

Biografi og akademisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Kapelruds akademiske karriere startet i 1935 da han ble ansatt ved Universitetsbiblioteket i Oslo.[4] 3 år senere, i 1938, avla han eksamen for graden cand. theol.[4]

Etter den tyske invasjonen i april 1940 deltok han som telefonvakt og engelsktolk ved Otto Ruges hovedkvarter.[5] Kapelrud forlot Oslo 9. april og meldte seg til tjeneste på Jørstadmoen.[6] Han reiste 30. april gjennom Romsdalen og Åndalsnes mot Molde sammen med generalstaben.[7] Kapelrud publiserte i 1945 sine erindringer fra aprildagene. Broren Ingolf S. Kapelrud falt ved Rena 19. april.[8] Kapelrud medvirket sammen med Leif C. Rolstad til utgivelsen av Margaret Reids dagbok fra aprildagene.[9]

Under et studieopphold i Uppsala, etter krigen, kom Kapelrud i kontakt med den såkalte Uppsalaskolen. Et forskningsmiljø som blant annet la vekt på den muntlige tradisjonens rolle i overleveringen av bibelske tekster, samt betydningen av religionene i det gamle Israels omverden. Erfaringene fra Uppsala preget Kapelruds forskningsarbeid i årene etter.[4][10] Kapelrud reiste tilbake til Uppsala flere ganger i løpet av 1940-tallet for å fullføre akademiske grader.[4]

I 1946 kom han tilbake til Universitetsbiblioteket i Oslo, der han studerte semittiske språk frem til 1952. Dette engasjementet ble kun avbrutt av et opphold ved Yale University i USA (1949-1950),[10] der han ble tildelt "The Kohut Fellowship".[11] Med dette stipendet fikk han en anledning til å studere semittiske språk.[11] Under sitt opphold ved Yale deltok han også i en tidlig utforsking av tekstene fra Qumran, de såkalte Dødehavsrullene.[12]

Begynnelsen på 1950-tallet skulle markere starten på en lang tilknytning til Det Teologiske Fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1952 ble han utnevnt til dosent i Det gamle testamente[4][13] og i 1954 ble han innstilt til å overta professoratet i teologi etter Sigmund Mowinckel.[14] Han mottok dette embetet senere samme år.[4][15] I perioden 1955-57 var han styremedlem i professorforeningen ved Universitetet i Oslo, og i årene 1958-66 var han formann i denne forening.[4] Fra 1969-71 var han dekan ved det teologiske fakultet. I 1979 ble han utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Aberdeen for sitt bidrag til den førorientalske religionshistorie.[4]

Kapelrud satt som professor frem til 1982.[4] Han ble etterfulgt av Magnus Ottosson. Etter at Kapelrud gikk av som professor var han involvert i flere bokprosjekter. I 1985 satt han i redaksjonen for Nye store bibelleksikon, et oppslagsverk i flere bind, utgitt av Norrøna Forlag.[16] I 1986 skrev han forordet til Bibelen i bilder, den norske versjonen av en fransk tegneseriebibel.[17][18]

Akademisk fordypning

[rediger | rediger kilde]

Kapelruds viktigste fordypningsområder var den gammelisraelittiske profetismen, Dødehavsrullene og de gammel-ugarattiske Ras Sjamra-tekstene .[4][10][12][19][20] Han er blitt beskrevet som både en lingvist, og en orientalist, innenfor Bibelforskningen, og var en student av Sigmund Mowinckel.[20]

Profetforskningen

[rediger | rediger kilde]

Et av Kapelruds viktigste forskningsområder var den såkalte profetforskningen.[10] En fordypning i det Det gamle testamentets profeteter.

Dødehavsrullene

[rediger | rediger kilde]

Kapelrud besøkte funnstedet for Dødehavsrullene, Qumran, allerede i 1947, etter først å ha skrevet en bok om manuskriptene.[21] Under oppholdet ved Yale University i 1950 var han en av de første bibelforskere som fikk tilgang til å studere dette tekstmaterialet på nært hold.[12][19] Han var senere en etterspurt foredragsholder innenfor dette temaet.[12][22]

Ras-sjamra

[rediger | rediger kilde]

I 1951 kom boken "Baal in the Ras Shamra Texts". Boken regnes i dag som en klassiker innenfor studiet av for-orientalske religioner.[4][10] Kapelrud fulgte opp dette arbeidet med flere studier av Ugarittisk mytologi.[10]

Verker

[rediger | rediger kilde]
  • På vakt i Gudbrandsdalen. April 1940 , Tanum, 1945
  • Joel Studies (1948)
  • Baal in the Ras Shamra Texts (1952)
  • Ras Shamra-funnene og det Gamle Testament (1953)
  • Central Ideas in Amos (1956)
  • Dødehavsrullene (1956)
  • Fra Israels profeter til de vise menn (1961)
  • Et folk på hjemferd, «Trøsteprofeten» – den annen Jesaja – og hans budskap (1964)
  • Profetene i det gamle Israel og Juda (1966)
  • The Violent Goddess (1969)
  • Job og hans problem i fortid og i dag (1976)
  • God and his Friends in the Old Testament (1979)
  • Han var ikke i stormen – det Gamle testamente den gang og i dag (1984)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arvid_S._Kapelrud, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01073733001367, besøkt 23. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2016907932, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  4. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Barstad, H.M. «Populær religionshistorie». Aftenposten Morgen, 14.05.1987,side 18
  5. ↑ Reid, Margaret og Leif C. Rolstad (1980): April 1940: en krigsdagbok. Margaret Reids dagbok. Gyldendal forlag ISBN 978-82-05-12148-5
  6. ↑ Krigsvåren 1940. Gjøvik trykkeri. 1990. ISBN 8290439482.
  7. ↑ Parelius, Nils (1970). Molde og Romsdal i krigstiden 1940-1945. Romsdalmuseet.
  8. ↑ Kapelrud, Arvid S. (1945). På vakt i Gudbrandsdalen. Tanum.
  9. ↑ Reid, Margaret (1980). April 1940. Gyldendal. ISBN 8205121486.
  10. 1 2 3 4 5 6 Barstad, H.M. «Arvid S. Kapelrud.» Aftenposten Morgen, 31.10.1994, side 11
  11. 1 2 «Universitetsstipendiat». VG, 16.8.1949, side 5
  12. 1 2 3 4 Hollekim, G. «Dødehavsrullene nå frigitt for forskning». Aftenposten Morgen, 04.02.1992, side 14
  13. ↑ «Ny Dosent». VG, 19.4.1952, side 10
  14. ↑ «Til det professorat..» VG, 25.6.1954, side 3
  15. ↑ «Nye Professorer». VG, 24.7.1954, side 2
  16. ↑ «Det ble betegnet som en kirkehistorisk og en forlagshistorisk begivenhet». NTB,11.09.1985
  17. ↑ «Bibelord i snakkebobler». NTB, 04.03.1986
  18. ↑ Hollekim, G. «Bibelen som tegneserie». Aftenposten Morgen, 05.03.1986, side 64
  19. 1 2 Hollekim, G. «Nytt lys over kristendommens første tid». Aftenposten Morgen, 20.11.1992, side 40
  20. 1 2 Sæbø, Magne. (1998) Crossing Borders on Five Norwegian Bible Scholars. Congress Volume Oslo, pp 1-16 (Vetus Testamentum Supplements)
  21. ↑ «Qumran er nå militært område. Få slipper frem til hulene». VG, 02.11.1957
  22. ↑ I dag. Aftenposten Aften, 22.06.1988, side 9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arvid_S._Kapelrud&oldid=24476478»