foten
Oppbygning
Foten er festet til resten av beinet gjennom ankelen, som er et bevegelig ledd. Ankelen er mest bevegelig opp og ned. Det gjør at man kan stå på tærne. Det er mindre bevegelse fra side til side.
Foten består av fotryggen, fotsålen, hælen og tærne. Skjelettet inni foten er bygget opp på liknende måte som skjelettet i hånda, og er laget av flere korte knokler. Den bakerste delen av foten kalles hælen. Undersiden av foten kalles fotbladet, og på innsiden er det en liten bue. Huden under foten er tykkere enn på resten av kroppen. Det er fordi den må tåle mye slitasje når man går og løper.
I enden av foten er tærne. Den største tåa kalles stortåa, den minste kalles lilletåa. Tærne i midten har ikke egne navn. Ytterst på tærne er det negler.
Knoklene i tærne likner knoklene i fingrene, men de er kortere og kan ikke bevege seg like mye. Tommelen kan vende seg innover for å gripe ting. Hos aper klarer også stortåen på foten dette. Det gjør at de kan holde seg fast i greiner med føttene når de klatrer. Stortærne til mennesker kan ikke gripe.
Knoklene i foten holdes sammen av muskler og stramme bånd av bindevev. Musklene styres av nerver som kommer fra ryggmargen og som går ned langs hele beinet.
Bevegelse
Når man står, bærer føttene hele vekten til kroppen. Føttene sørger for at man står stabilt og holder balansen. Føttene er følsomme nok til å kjenne små ujevnheter i underlaget. Føttene merker også når underlaget skrår opp eller ned. Fordi føttene er så følsomme, kan man holde balansen også med øynene lukket.
Foten er formet som en svak bue. Innsiden av foten er tydeligere buet enn utsiden. Sammen med bånd og muskler, sørger dette for at foten fjærer litt når man går. Dersom buen er for liten, kalles det plattfot. Dersom buen er for stor, kalles det hulfot.
Sykdom og skade
Det er ganske vanlig å vrikke foten. Det kan skje hvis man tråkker for mye på utsiden eller innsiden av kanten av foten. Det heter å «tråkke over».
Hvis man dusjer sammen med andre, for eksempel etter trening eller svømming, kan man få en infeksjon med sopp mellom tærne. Det er ufarlig, men klør. For å unngå det, må man tørke seg godt mellom tærne.